Magetrening – Fokuserer du på de riktige elementene?

I denne artikkelen ønsker jeg å ta for meg ”tradisjonell magetrening” og stille noen kritiske spørsmål til enkelte øvelser som ofte benyttes i  et treningsprogram for å få en velutviklet magemusklatur. I tillegg vil jeg foreslå bedre alternativer til øvelser for å trene magen og fortelle informativt om hva vi ønsker å oppnå ved trening av denne spesifikke muskelgruppen.

De fleste av oss trener magen for et estetisk bedre utseende. Likevel finnes det langt viktigere grunner til å inneha en sterk magemuskulatur. Magemusklenes jobb er i hovedsak å stabilisere korsryggen og sørge for at vi kan holdes oss rett under bevegelser som krever stabilitet i hele overkroppen.

Sit-ups. Et dårlig valg!

Sit-ups er kanskje den mest brukte mageøvelsen,  men langt ifra den beste. Som nevnt er magemusklenes hovedfunksjon å stabilisere korsryggen, ikke kontrahere den. Det er nettopp dette som skjer under sit-ups eller ”crunches” som det også kalles. Korsryggen flekteres(krummes) og blir utsatt for et stort press som på sikt kan føre til ryggproblemer eller forverre et allerede eksisterende problem. En av verdens fremste forskere på menneskeryggen, Stuart McGill, anbefaler å droppe crunches. Ifølge studier han har gjennomført viser det seg at en sit-up gir samme belastning på korsryggen som en dårlig utført repitisjon i markløft med 60kg. Dvs en repetisjon der ryggen er totalt krummet.  Skal jeg sette fingeren på ÈN ting som er viktig for å unngå ryggproblemer må det være å holde ryggen rett og stabil. Det gjelder enten du trener eller skal sette deg ned i sofaen. Det motsatte skjer desverre i en sit-up. Videoen under viser hva som faktisk skjer med ryggen og de såkalte ”diskene” alle snakker om under bevegelser som medfører stor fleksjon i korsryggen.

Frister det mindre å bruke sit-ups i treningsprogrammet nå? Her kommer noen bedre alternativer.

Planken

Når vi er enig om at magen skal holde korsryggen stabil og rett så hvorfor ikke trene på øvelser som sikrer nettopp dette? Øvelsen ”planken” er for mange  kjent. Du synes kanskje den er kjedelig og lite utfordrene, men den funksjonelle nytten denne øvelsen gir, overgår alle andre øvelser. En riktig utført planke er både skadeforebyggende og brukes ofte i rehabilitering etter ryggskader. I en planke skal hele kroppen være rett. Fokuset skal ligge på og nettopp holde denne posisjonen og dette kan definitivt være krevende i enkelte planke-varianter. Vi skal titte på noen  av dem. Først av alt en vanlig planke. Armene og albuene plasseres rett under skuldrene og holdes i samme posisjon hele tiden. Deretter må du holde kontroll på at ryggen er rett. Rumpa skal ikke opp i lufta og heller ikke på bakken. Det kan være lurt å få en personlig trener til å se etter at du gjør dette riktig slik at du får best effekt og unngår skader. Bena skal være fullt utstrakt. Øvelsen bør se slik ut: 

Videre har vi mer avanserte varianter av planken som f.eks ”Bodysaw”(her i RedCord) og Bar-Rollout. Dette er meget krevende øvelser som bør utføres med forsiktighet i starten. Start gjerne med og ikke dra kroppen helt ned til bakken slik jeg gjør på klippene, men gå heller steg for steg etter som du blir sterkere. Antakeligvis synes du ikke planken lenger er så lett og kjedelig etter å ha testet ut dette!

Legg merke til at korsryggen er helt rett under hele bevegelsesbanen. Dette er to meget gode mageøvelser som gir kjempeeffekt hvis de gjøres riktig. Start gjerne med 8-10 repetisjoner opp og ned og gjenta dette 3 ganger.

Trenger magen å trenes mer enn andre muskler? 
Det finnes de som trener magen med utallige øvelser hver dag. Hvorfor i alle dager skal du trene magen noe mer enn andre muskler? Magen er på lik linje som andre muskler helt avhengig av restitusjon og hvile for å vokse seg større og sterkere. Jeg antar at det er en generell missforståelse at jo fler repetisjoner du tar – jo bedre resultater får du. Ihvertfall er det lett å tenke slik når mageøvelser som sit-ups ofte gjøres med et helt usannsynlig høyt repetisjonsantall – Gjerne 100 repetisjoner med 3 serier. Magen er som alle andre muskler dekket av fett og det er fettprosenten som avgjør om hvor tydelige magemusklene er – ikke hvor mange repetisjoner du utfører. Trener du baseøvelsene knebøy, markløft? Isåfall har du antakeligvis et mindre behov enn andre for å trene magen. Disse store, krevende øvelsene nytter stor hjelp av magemuskulaturen under utførelsen og en skal ikke undervurdere i hvor stor grad du faktisk får trent magen med disse øvelsene. Likevel kan det ofte være lurt å supplere med en plankevariant.

Oppsummering

1. Bruk sunn fornuft og tenk funksjonelt når du velger mageøvelser. Med funksjonalitet mener jeg hva slags øvelser du kan relatere til dagliglivet og her er planken en sikker vinner.
2. Gå bort fra gammel treningslære og tørr å tenke i nye baner. Det er ikke uten grunn at mange mennesker sliter med smerter både UNDER og etter utførelsen av sit-ups. 

Øvelsesutvalg – Knebøy

Enten du trener for  maksimal styrke, hypertrofi eller kondisjonstrening er det visse øvelser man bør benytte seg av i et treningsprogram. Først ut i rekken er knebøy.

Knebøy er en øvelse som er elsket av mange, og det med god grunn. Den er særdeles god for å trene lårmusklatur og ikke minst rumpa i tillegg til at du får med en hel haug av støttemusklatur i samme slengen. Likevel skal man være forsiktig med å konsekvent anbefale knebøy til alle. Den mest perfekte øvelsen er totalt ubrukelig hvis den ikke utføres teknisk korrekt. Knebøy er antakeligvis den øvelsen der flest gjør feil. Hvilke feil det er snakk om skal vi komme tilbake til.

Hvem bør ikke trene knebøy?

  1. Individer som har hatt prolaps. Her er skaderisikoen rett og slett for høy og jeg ville heller benyttet meg av frontbøy der stangen er plassert foran på skuldrene. Nettopp fordi stangens posisjon ikke er bak på ryggen vil det være mye enklere å utføre bevegelsen med en rett rygg.
  2. Lange personer. Er du over gjennomsnittet høy – f.eks 1,90 vil det være mye vanskeligere å holde en vertikal rygg på vei ned i bunnposisjonen. Rett og slett fordi ryggen fungerer som en lang vektarm. Jo lenger ryggen er, jo vanskeligere er det å holde den rett.
  3. Hvis du ikke klarer å utføre en knebøy teknisk riktig. Dvs at du  ikke klarer å gå dybt nok samtidig som korsryggen er flektert og utsatt for skader. Velg en annen øvelse du mestrer enklere

Dybde
Jeg tuller ikke når jeg sier at 90% av de som trener knebøy er langt unna en godkjent knebøy hva gjelder dybde. Kravet er som følger: Hofteleddet skal være under kneleddet. Dvs 90 grader eller i mange tilfeller enda lavere. Det er ikke sjelden jeg får høre at å gå dypt er skadelig for knærne. Finner du en forskningsrapport som viser dette – ta kontakt. Dette er fakta: Hvis du holder deg til å trene knebøy slik punkt 2 på bildet viser så vil ikke muskelen Vastus Medialis Oblique bli aktivert i nødvendig grad. Vastus medialis Oblique ligger på innsiden av kneet og motvirker drakrefter fra muskelen på utsiden av kneet – Vastus Lateralis. Vi er avhengig av å ha god styrke i disse musklene for at knærne skal oppføre seg normalt(les mer her) , så det å gå dypere enn 90 grader vil enten du tror det eller ei faktisk være skadeforebyggende så lenge teknikken ellers er god.

 Tren hele øvelsen uten å være redd for kneproblematikk. "Half exercise  – half result"

Dette bør du tenke på når du skal trene knebøy

  1. Vekten skal bak på helene/midt på foten.  Ved å ha vekten her får vi i størst grad aktivert muskulatur vi ønsker å trene og i tillegg får vi et spenn i posterior chain(rumpe, bakside lår), noe som er helt nødvendig for å utvikle mest mulig kraft.
  2. Beinstillingen skal være litt bredere enn skulderbredde med føttene pekende litt skrått til siden.
  3. Holde ryggen rett og vertikal. Enkelt og greit – ryggen din vil takke deg for det! Et tips for å få til dette bedre er å holde albuene rett under stanga slik du ser på bildet under.
  4. Ut med hofta først. En knebøy starter alltid med at hoften og rumpa presses bakover før vi bøyer knærne.
  5. Etter at rumpa og hofta er presset  ut og bakover bøyer vi knærne. Vinkelen på knærne skal våre på skrå ut til siden og en grei regel er at kneskålen skal gå rett over tå nr 2.
  6. Bøy ned til hofteleddet er under kneleddet.
  7. Gå sakte ned i eksentrisk fase. Dette for å sikre at du gjør øvelsen teknisk korrekt i tillegg til at vi ønsker å holde spennet i kroppen. Hvis du går for raskt ned vil det være vanskelig å holde fokus på punktene over

Vanlige feil

  1. Man kommer ikke dypt nok ned uten å ha noe under helene. Hvorfor skjer dette? – Jo som oftest fordi individet er for stram i setet, og bakside lår. Et ellers vanlig problem er dårlig mobilitet i ankelleddet. Dette kan fint løses ved å begynne å stretche problemområdene  i tillegg til en god oppvarming.
  2. Knærne vipper inn. Dette skjer som oftest fordi man er for svak i Vastus medialis – Muskelen vi over ble enig om at var sentral for å unngå kneproblematikk.  Her er det nødvendig  å trene spesifikt på denne muskelen. Og hvordan var det vi trente den? Ved å gå under 90 grader.
  3. Helene vipper opp i bunnposisjonen. Et helt vanlig problem. Dette oppstår ved at vekten kommer for langt frempå – Gjerne ved at overkroppen er lent for langt fremover. Løsning = fokus på å sette seg bak med vekten på baksiden av helene.
  4. At du bøyer i knærne før hofta. Ved å gjøre dette blir øvelsen straks i mye større grad knedominant og dette vil føre både til større belastning på kneleddet og på musklene på fremside lår(Rectus Femoril, Vastus Lateralis, Vastus Medialis og Vastus Intermedius). Det spesielt negative ved å bøye først i knærne er at du mister spennet i bakside lår og rumpe i tillegg til at du mye lettere vil komme for langt frempå i bunnposisjon.

Som du skjønner er knebøy en teknisk krevende øvelse. Gjør du den feil kan du få alvorlige skader. Gjør du den riktig får du fantastiske resultater. Derfor er det viktig med god opplæring av en fagperson som kan analysere bevegelsesbanen og hjelpe deg til å utføre øvelsen riktig fra dag 1 slik at du holder deg skadefri og får gode resultater. Omtrent slik bør en knebøy se ut.