Slik trener du for eksplosive, sterke og muskuløse lår!

 

 

Hva er indikasjonen på en god fysikk når det kommer til det estetiske? Store biceps eller brystmuskler? six-packen eller store skuldre? Sannsynligvis er du enig i at ingen av disse er det viktigste. Det viktigste er at alle deler av kroppen er likt utviklet, også kalt symmetri. Grunnen til at symmetri nevnes er fordi det er mangelvare hos de aller fleste. Trening av ben er noe mange kvier seg for. Ikke bare er det tungt og slitsomt – det er teknisk vanskelig også! Svært mange regelrett dropper å trene ben og hvis de i det hele tatt gidder gjør de det med under 50% innsats. Det er på tide å gjøre noe med nettopp det!

Hvem faller under kategorien?
Det er stort sett nybegynnere og en del idrettsutøvere som legger trening av ben på hylla. Nybegynneren ønsker å trene de musklene man kan se og prioriterer stor overkropp til stranda om sommeren. Bena synes jo ikke her heller – de er taktisk gjemt under ekstremt lange badeshortser. Idrettsutøveren(håndballspillere, hockeyspillere og spesielt fotballspillere) dropper på sin side trening av ben på bakgrunn av følgende utsagn: " jeg trener ikke ben fordi jeg får så mye trening av de når jeg spiller". Jeg kunne ikke vært mer uenig. Her er hvorfor:

  1. Du får hverken store eller sterke lår av fotball, håndball eller hockey. Noe muskelmasse kan du få, men det er svært begrenset, spesielt for håndballutøvere.
  2. Bena får en helt annen type stimulering i idrett enn ved styrketrening. Det er viktig å skille på følelsen av å være sliten. Javisst blir du øm og sår i bena etter en fotball eller hockeymatch, men fører denne belastningen til økt styrke eller muskelvekst på sikt? Dessverre. Grunnen er at belastningen er for lav, bevegelsesutslaget er for lite og det blir gjennomført altfor mange repetisjoner til at muskelvekst skal skje. I knebøy bøyer du ned til hoftene er lavere en knærne med en tung belastning. Belastningen sier til kroppen "nå må du bli sterkere og større hvis du skal tåle det samme neste gang". I fotball bøyer en utøver på det laveste ned i en 45 graders knebøy. Belastningen er kun kroppsvekt og fordi man løper rundt på banen hele kampen/treningsøkten vil antallet repetisjoner bli for høyt i forhold til prinsippene vi vet fungerer for muskelvekst.

Trening av ben er blant den viktigste treningen du kan gjøre hvis du vil være skadefri, atletisk og muskuløs!
Symmetri har en annen fordel enn det estetiske. Enten du er idrettsutøver eller "bare" en vanlig mosjonist er sterke, eksplosive og muskuløse bein noe av det aller viktigste du kan sørge for. Sterkere ben(se på det som en sterk motor) fører til at du løper raskere, hopper høyere og er mye mer eksplosiv. Sterkere ben forebygger en rekke plager knyttet til vanlig og idrettspesifikk trening og er et "must" dersom du vil oppnå de virkelig gode resultater. Tung trening av bena med riktig valg av øvelser stimulerer til økt frisetting av veksthormon og testosteron. Det skaper et bedre "anabolt miljø" som gjør det lettere for hele kroppen å bli større. Mange kroppsbyggere har hatt god effekt av å kun trene tunge knebøy og markløft. Hele kroppen kan vokse. Jo sterkere stammen(bena) er, jo mer vokser grenene!

Bentrening for økt styrke og muskelmasse 
Det er dessverre et faktum at mange legger ned mye tid i trening uten å komme seg videre. Kanskje gjør du et 4 eller 5 splitt program der hver muskelgruppe trenes en gang i uken? Det kan absolutt fungere, men 
sannsynligheten for at noe annet fungerer enda bedre er enda større. Ved trening for hypertrofi(muskelvekst) bør alle muskelens funksjoner trenes for best resultat og utvikling av muskelfibre og næringstilførsel(kapillærisering). Dette er hovedårsaken til at de som ofte oppnår de beste resultatene er flinke til å variere hva de gjør og hvordan de gjør det. Hvordan alt dette fungerer i praksis, og hvordan man setter sammen et program som tar hensyn til disse tingene skal vi se på nå.

Trener du bena en gang i uken får du maksimalt 52 økter på bena i året. Trener du de derimot to eller tre dager i uken kan du få til henholdsvis 104 eller 156 benøkter i året. Gjør dette noen forskjell? Definitivt. Jeg påstår ikke at du får dobbelt eller tredobbelt så stor effekt av å trene bena flereg ganger i uken kontra en, men at du kan oppnå mer er det ingen tvil om. Lår og setemusklene er kroppens største muskler og tåler overraskende stor belastning. Styrkeløftere på toppnivå trener knebøy og markløft opptil 4 ganger i uken. Hvordan kan det ha seg at de oppnår gode resultater og takler så mange økter med store øvelser? Nøkkelen er å periodisere riktig. La oss se på et eksempel. 

Person 1 trener knebøy tre økter i uken. Hver økt utføres med 3 serier med en 10RM(den vekten du maksimalt klarer 10 ganger) belastning. Han presser seg altså til total utmattelse 3 ganger i uken med samme belastning.
Person 2 gjør ting annerledes. Økt en trener han tunge knebøy. 6 serier med 4 repetisjoner. Økt nr to trener han utelukkende eksplosivitet. Han trener knebøy med hopp, sprinting og annen aktivitet. Belastningen er 40-50% av 1RM. Økt nr tre trener han 3 serier med 10 repetisjoner. Hva er forskjellen? Person nr 1 er mindre smart enn person 2. Han kan stimulere bena tre ganger i uken og jobbe med forskjellige kvaliteter samtidig. 

Derfor er periodiseringen er viktig
En ting er at man i henhold til prinsippene for hypertrofi må utføre ca 3-4 serier og 8-15 repetisjoner til for å bygge mest mulig muskelmasse, men ved å trene identisk på alle tre øktene slik person 1 gjør ender på sikt med lite annet enn stagnasjon. Person 2 derimot ved å legge opp et fornuftig opplegg. Ved å kombinere svært tunge knebøy med en eksplosiv økt og en volum-økt sikrer han bedre restitusjon av både muskler og nervesystem. Han trener alle muskelens funksjoner og legger forholdene til rette for fremgang over tid. 

Ved økt nummer en stimulerer han i stor grad type IIX muskelfibere. Forskning(1) viser at denne typen fiber har størst potensiale for muskelvekst sammenlignet med de andre typene. Ved økt nummer to stimulerer han det eksplosive elementet – hvor fort kraften kan mobiliseres. Dette er viktig for at han på sikt skal bli sterkere og kunne håndtere tyngre belastning. På økt nummer tre befinner han seg der de fleste som vil få større ben ligger – han følger prinsippene for muskelvekst. Grunnen til at det implementeres en tung og en eksplosiv dag er fordi man på sikt får bedre resultater. Kroppen takler oppsettet til person 2 bedre enn til person 1. Blir du vesentlig sterkere kan du gå tilbake til å ta mange repetisjoner, men denne gangen med tyngre belastning. Fremgangen er nettopp sikret! Så enkelt(men samtidig så vanskelig) kan det være!

Hvilke øvelser bør benyttes og hvordan kan programmet legges opp?
Ingen blir sjokkert når knebøy nevnes som den beste benøvelsen. Den er rett og slett overlegen når det kommer til kraftutvikling fra bena. Likevel mener jeg at øvelsene kan tilpasses avhengig av hvilken av de tre dagene du trener. Øvelsene må naturligvis også tilpasses til skadehistorikk og individuelle forutsetninger. Det blir et litt for omfattende tema å ta hensyn til i denne sammenheng. Under ser du forslag til hvordan de tre øktene kan legges opp for sterkere, større og mer eksplosive lår.

Grunnen til at frontbøy brukes på dag 1 er fordi øvelsen i enda større grad enn knebøy stimulerer quadriceps(fremsiden av lårene). Den brukes ikke på dag 3 fordi øvelsen ikke egner seg med et repetisjonsantall over 6. Grunnen er at musklene som retrakterer(trekker sammen) scapula(skulderbladet) ikke ikke holder ut hvis belastningstiden på serien blir for høy. Resultatet er mindre optimal teknikk og dårligerer resultat. Knebøy egner seg mye bedre til trening med høyt volum og velges derfor istedenfor. Studier(2,3) viser at unilaterale øvelser(ettbensøvelser) etter tobensøvelser fører til en optimal anabol respons. Bulgarsk utfall er en av de beste alternativene i denne sammenheng.

Lykke til med programmet, og husk: spis nok! Kalorioverskudd og nok protein trengs for de beste resultatene!

Referanser:

(1) (Fahey, Brooks, Baldwin; Exercise Physiology 2005, Aceto, C.; Understanding Bodybuilding and Nutrition)
(2) Migiano, M., Vingren, J., Volek, J., Maresh, C., Fragala, M., Ho, J., Thomas, G., Hatfield, D., Hakkinen, K., Ahtiainen, J., Earp, J., Kraemer, W. Endocrine Response Patterns to Acute Unilateral and Bilateral Resistance Exercise in Men. Journal of Strength and Conditioning Research. 2010. 24(8), 128-134.
(3) Uchida, M., Crewther, B., Ugrinowitsch, C., Bacurau, R., Morisot, A., Aoki, M. hormonal Responses to Different Resistance Exercise Schemes of Similar Total Volume. Journal of Strength and Conditioning Research. 2009. 23(7). 2003-2008.




 

 

Ett vitamin gjør at du lever lenger, blir sterkere, forebygger sykdommer og har bedre humør!

Vi skandinaver er mennesker med spesielle geografiske forhold: lange vintre, korte og ofte ikke så solrike somre. Vi har frisk luft, sannsynligvis mer ren mat enn mange av de ekstremt industrialiserte landene og har gratis helsetjenester. Likevel er vi en av de ledende landene på fedme, hjertesykdommer og benskjørhet. Faktisk har Norge en verdensrekord i en av de – benskjørhet. Hva i alle dager er galt?

Betydningen av D-vitamin begynner å bli større og større og stadig ny forskning dukker opp på emnet. Det er et av de virkelig interessante ernæringstemaene det er verdt å følge med på. En stor del studier på nettopp D-vitamin utføres og forskning tyder på at det er D-vitamin vi bør være opptatt av nå. Spesielt nå som vi nærmer oss vinter og solen er tilstede merkbart mindre enn bare for noen uker siden. Hvis du ønsker å lever lenger, være sterkere, sunnere og la kroppen fungere så bra som mulig er sannsynligvis et riktig nivå av dette vitaminet en stor del av svaret. 

Viktigheten av nok D-vitamin

D-vitamin er faktisk et steroid som ligner på kortisol, testosteron og andre steroider. Du trenger likevel ikke være redd for å vokne opp dagen etter med fysikken til en kroppsbygger. D-vitamin er ikke anabolt(oppbyggende på samme måte). Det er en meget viktig substans for kroppen – 37 vev i kroppen har D-vitamin-reseptorer. Uten tilstrekkelig mengde D-vitamin blir ikke kalsium absorbert riktig og dette kan føre til store problemer. Alt fra svekkelse av hjernen til svekkelse av ben og skjelett. I Norge drikker vi ekstremt mye melk(og dermed kalsium), men har likevel den høyeste forekomsten av lårhalsbrudd. Var det ikke dette kalsium skulle hjelpe mot? Studier(1,2) viser at nordmenn sannsynligvis hadde hatt et betydelig lavere antall lårhalsbrudd, problemer med benskjørhet og andre bensykdommer hvis vi hadde hatt høyere nivåer av D-vitamin og magnesium. Fallulykker blant eldre er også estimert til å synke ved høyere inntak av kalsium og D-vitamin i kombinasjon.

Andre symptomer som kan være forårsaket av for lave nivåer kan være:

  1. Tap av styrke og muskelmasse
  2. Høyere risiko for ulike kreftformer
  3. Dårligere immunforsvar
  4. Nevrologiske problemer(depresjon, konsentrasjonsproblemer, humørsvingninger etc)
  5. Høyere risiko for diabetes og/eller insulinresistens og type 2 diabetes.

Som du skjønner er stor nok mengde av dette vitaminet essensielt for at kroppen skal fungere slik den skal. D-vitamin er syntetisert i kroppen som svar på soleksponering, men kan også tas i form av ulike supplementer.  Forskere har funnet at mennesker er kronisk mangelfulle fordi vi ikke får jevnlige mengder med soleksponering, og fordi det er svært vanskelig å innta store nok mengder D-vitamin gjennom kostholdet. Derfor er et tilskudd på sin plass for å sørge for tilstrekkelige nivåer. D-vitamin tabletter, fiskeolje og spesielt tran er en fin måte å få i seg vitamin D. 

Forskere har lenge visst at mangel på D-vitamin leder til muskelsvakhet. Det viser seg at mangel på D-vitamin leder til unormal aktivitet i musklene når de kontrakteres og når de slapper av(3). Dette fører videre til en redusert kraftutvikling av musklene. Det er også bevis(4) som tyder på at for lave nivåer fører til en mindre nedbrytning av protein i musklene.

Wake Forest University of Medicine fant ut at i et utvalg av 976 voksne som var 65 år eller eldre hadde 75 % av kvinnene og 51 % av mennene lave nivåer av D-vitamin. Forskere ved Oregon State anslår at 60% av  amerikanere har mindre enn optimale nivåer av d-vitamin. Trolig er det ganske mye styggere tall som gjelder for Norge på bakgrunn av klimaet vi lever i. De samme forskerne anslår at nesten en milliard mennesker verden over har for lave nivåer hvilket underbygger den store viktigheten av å gjøre noe med dette. Flere spekulerer i om hudfargen til mennesker er direkte relatert til behovet for D-vitamin. Mennesker ble født med blek hud ved høye breddegrader for å produsere D-vitamin så effektivt som mulig, fordi disse har begrenset tilgang til sol om vinteren. Mennesker i den tropiske, solrike delen av verden produserte tilstrekkelig D-vitamin som følge av soleksponering og fikk derfor mørk hud for å beskytte mot skader.

Ny forskning gir overbevisende svar
En stor, splitter ny studie(5) fra European Journal of Clinical Nutrition gir solide bevis på vitaminets viktighet for god helse. Forskerne foreslår at å heve D-vitaminnivået fra 50-70 nmol/L til 105-112 nmol/L kan redusere total dødelighet med nesten 20% og senke myndighetenes økonomiske utgifter knyttet til sykdom med 10%. viser at en dobling av D-vitamin dosen kan føre til mindre dødelighet. På forbrukernivå vil det samme gjelder – du kan spare penger langsiktig ved å ta tilskudd av D-vitamin! Myndighetene kunne derfor gitt ut gratis vitamin D-tilskudd til alle og kommet ut av det med en økonomisk gevinst. Noe å tenke på?

Forebygg mot depresjon, og humærsvingninger
Nå som vinteren nærmer seg raskere enn vi ønsker er det mange som opplever "vinterdepresjon". Helt enkelt blir vi slappere, tristere, hvitere og sykere. En ganske trist utvikling, rett og slett. Svært få tenker på hva slags rolle vitaminer har opp i alt dette. en ting er at det er mørkere og at vi derfor får mindre energi og lyst til å gjøre ting, men vitaminmangel ser ut til å fange liten oppmerksomhet. Hadde nordmenn inntatt D-vitamin i store doser gjennom vinteren ville sykefraværet vært lavere, vi ville hatt færre nevrologiske problemer(bedre humør, mindre depresjon) og generelt levd med høyere livskvalitet. Anbefalingene i Norge for voksne er 7,5 µg per dag(10 µg for de over 61), men forskning viser altså at det ikke er farlig å innta mye større doser. 7,5 µg er ikke nok for optimal helse eller prestasjon knyttet til trening. Så sant du ikke ligger naken ute i solfylte dager kan du være sikker på at lagrene er brukt opp når vi nå går inn i en kaldere periode.

Forskere har ikke funnet ut at D-vitamin er giftig selv på høye inntak, selvom det er et fettløselig vitamin. Ønsker du å være 100% sikker på at alt er som det skal kan du ta en test hos legen et par ganger i året. En enkel strategi for å øke nivåene av D-vitamin er å  ta et tilskudd og samtidig spise mat som inneholder store mengder. Fisk er det aller beste alternativet og gjerne laks. 

Vitamin D ekspert William Grant, PhD, forklarer viktigheten på følgende måte:

“The health benefits of vitamin D extend to at least 100 types of disease, with the strongest evidence for many types of cancer (breast, colon, ovarian, pancreatic, prostate, and rectal), ardiovascular disease, diabetes types 1 and 2, respiratory infections such as type A influenza and pneumonia, other infections such as sepsis, and autoimmune diseases such as multiple sclerosis.”


Bevisene er entydelige – vitamin D er viktig for helsen. Tar du ikke tilskudd idag – start imorgen. Aldri utsette noe du kan begynne med allerede idag!


Referanser: 

(1) Lips, P., Bouillon, R., Van Schoor, N., Vanderscheuren, D., Verscheuren, S., Kuchuk, N., Milisen, K., Boonen, S. Reducing fracture risk with calcium and vitamin D.  Clinical Endocrinology. 2010. 73( 3), 277–285.
(2) Fletcher, R., Fairfield, K. Vitamins for Chronic Disease Prevention in Adults. Journal of the American Medical Association. 2002. 287, 3127-3129.
(3) 
Boland, R. The role of vitamin D in skeletal muscle function. Endocrine Reviews. 1986. 7(4), 434-448.
(4) 
Holick, M.F. Vitamin D deficiency. New England Journal of Medicine. 2007. 357(3), 266-281.
(5) Grant, WB. An Estimate of the Global Reduction in Mortality Rates Through Doubling Vitamin D Levels.European Journal of Clinical Nutrition. September 2011. 65, 1016-1026.

Frivendinger – En fantastisk, men bortglemt øvelse

Hvor ofte ser du noen trene frivendinger? Med mindre du trener et sted en vektløfter holder til er sannsynligvis svaret aldri!

Frivendinger er en av de aller minst brukte øvelsene som finnes på et normalt treningssenter. Det er synd, for effekten og nytteverdien av øvelsen er fantastisk. Frivendinger er på like linje med markløft direkte overførbar til dagliglivet, men for mange enda mer spesifikk knyttet til sportslig aktivitet. Øvelsen kan relateres til løfting i bryting, starten i sprint, hopp i volleyball og andre idretter som krever spenst.

Alle sporter trenger kraft. Mer kraft er det samme som mer styrke. Mer kraft betyr at du kan oppnå større hastigheter raskere og være fullstendig overlegen over konkurrenter. Øvelsen frivending er en olympisk øvelse og dreier seg enkelt forklart om å eksplodere under stangen. Frivendinger og andre olympiske løft er de mest teknisk krevende styrkeøvelsene som finnes og trenger langt mer avansert opplæring enn markløft og knebøy(som også er avanserte øvelser). Vil du benytte deg av olympiske løft trenger du derfor en coach som har kunnskap om disse løftene for å lære de inn skikkelig. Har du ikke tilgang på hjelp vil likevel en teknisk guide være til hjelp.

Hvordan gjøre frivending – tekniske punkter
Målet med en frivending er å bringe stangen fra punkt A(gulvet) til punkt B(skuldrene). Faktisk er dette er selve definisjonen på frivending. Gitt dette er det viktig å ha god kjennskap til punkt B før du går videre. Hvis ikke er du ikke komfortabel med hvor stangen er på vei og sannsynligvis vil den bevege seg på en mindre gunstig måte. En enkel og god måte å bli kjent med punkt B er å trene på frontbøy. I frontbøy(knebøy med stangen foran) er stangens plassering på fremsiden av skuldrene tett inn mot halsen. Bevegelsen du ser under er identisk som den avsluttende delen av frivending. Jeg foreslår at du trener en del på frontbøy og blir vant med både plasseringen av stangen og utførelsen av øvelsen før du går over til frivending.

Startposisjon og oppspenn

  • Still deg inntil stangen med skulderbred avstand mellom føttene, lett utoverrotert
  • Håndflatene plasseres med pronert grep(overhåndsgrep) tett inn mot bena.
  • Ryggen skal være rett og hoftene skal være under skuldrene. Det finnes ingen fasit på plasseringen av hoftene, men omtrentlig likt som i markløft er en god start. For økt bruk av hamstrings(baksiden) kan setet skyves lenger opp og bakover. For økt fokus på fremsiden av lårene startes øvelsen med hoftene lavere og ryggen mer oppreist.

Utførelse

  • Øvelsen innledes ved å løfte bena opp mens stangen trekkes opp langs kroppen.
  • Når bena er utrettet rettes ryggen opp ved å skyve hoftene raskt frem. Denne bevegelsen skjer samtidig som du faktisk hopper fra bakken og trekker nakken eksplosivt opp med strake armer.  
  • På vei opp vil albuene trekkes ut mot siden helt til stangen er i brysthøyde. I denne fasen presses albuene inn under stangen mens du bøyer ned i en dyp frontbøy og tar imot på skuldrene. 
  • Hold albuene høyt og brystet frem mens du løfter stangen til kroppen er fullstendig utstrukket.
    Øvelsen bør se omtrenlig slik ut:

    

Øvelsens eksplosive karakter gjør at den alltid bør benyttes først i treningsprogrammet, også før markløft eller knebøy. Ved utførelse senere i programmet vil eksplosiviteten til en viss grad forsvinne og gjøre øvelsen vanskeligere enn den bør være. Mange trenere anbefaler/instruerer utøveren til å trekke vekten sakte opp fra gulvet og vente med å skyte fart med hele kroppen til stangen har passert knærne. Dette er en flott måte å lære inn hvilke muskler og aksjoner som skal skje i de forskjellige fasene av løftet, men for mer avanserte utøvere med teknisk kontroll og erfaring vil denne metoden begrense vektbelastningen.
 
       Sett fra anatomisk perspektiv: musklene på forsiden av låret(quadriceps) er strukket mer i startposisjonen enn ved sluttposisjonen. Rent biomekanisk vil det være en fordel å få en høy grad av fart på stangen fra starten av løftet sammenlignet med fra kneposisjon. Russiske sportsforskere fant ut at deres beste vektløftere forsøkte å utøve maksimalt med kraft allerede fra bunn/startposisjonen!
 

 

        

For å kunne utvikle maksimalt med kraft og opprettholde teknikken bør aldri øvelsen utføres med mange repetisjoner. Et passende antall repetisjoner vil være 1-6 repetisjoner X 3-8 serier. Jo færre repetisjoner, jo flere serier!

  

 


Verdens beste kosttilskudd slår til igjen!

Jeg har utallige ganger snakket varmt om omega-3. Med god grunn! Det er stadig nye oppdagelser rundt hvilke effekter dette fantastiske kosttilskuddet har på kroppen. Forebygging av en rekke sykdommer, effektivisering av fettforbrenningsprosessen, økt styrke og nå siste oppdagelse: Omega-3 forhindrer inflammasjoner etter tung eksentrisk trening!

I en studie(1) satt forskerne en gruppe deltakere på en dose omega-3 som inneholdt 2000 mg(1 gram) EPA og 1000 mg DHA – to typer fettsyrer som finnes i omega-3 fettet. Inntaket var dermed totalt 3000 mg og foregikk over en periode på syv dager. Forskerne benyttet to serier av biceps-øvelsen "preacher curls" der belastningen var 120% av 1RM(en repetisjon maksimum) og det eksentriske tempoet var 4 sekunder. Forskerne ville måle stølhet og inflammasjon/betennelses-tilstander i musklene. Dette målte de ved å måle hevelse av armene, testing av temperaturforskjeller i huden og testing av lokal betennelse. I tillegg skulle deltakerne gi tilbakemeldinger på stølhet og smerte i musklene.

Gruppen som tok Omega-3 supplement hadde ingen betydelig hevelse av armen, mens kontrollgruppen som gjorde den samme øvelsen uten inntak av Omega-3 opplevde betydelig hevelse og betennelses-tilstander i armen. Omega-3 gruppen opplevde mindre stølhet og smerter knyttet til øvelsen enn kontrollgruppen. I tillegg klarte omega-3 gruppen flere repetisjoner, hvilket resulterte i bedre resultater. Forskerne konkluderte med at dette funnet kan knyttes til den anabole egenskapen Omega-3 har på muskelvev. 

Mindre stølhet og smerter knyttet til trening er en fantastisk nyhet for aktive mosjonister og utøvere som vil maksimere resultatene. Ser vi mellom linjene vil en mindre stølhet og smerte bety raskere restitusjon fra hard trening, hvilket kan gjøre at muskelen er klar til trening igjen raskere enn uten dette kosttilskuddet. For personer som opplever store muskelskader eller strekker vil dette tilskuddet kunne gjøre at du kommer raskere tilbake der du var.

3000 mg er 1000 mg mer enn det norske myndigheter anbefaler. Personlig anbefaler jeg å øke inntaket ytterligere(ca 6000mg) for en normal mosjonist. Den enkle anledning er at studiene som viser forbedret kroppskomposisjon bruker en vesentlig høyere dose enn norske myndigheter anbefaler.

Den verdenskjente coachen Charles Poliquin anbefaler doser i området rundt 1-1,5 gram pr. % kroppsfett. Det vil si alt fra 6-45 gram. I ekstreme tilfeller der personer med svært høy fettprosent vil gå ned i vekt vil det være krunglete å bruke kapsler. De fleste kapslene på markedet inneholder 500mg, hvilket betyr at man må ta titalls kapsler for å komme dit Poliquin vil at inntaket skal være. Tran vil i slike tilfeller være et bedre valg.

Referanser:

(1) http://www.jssm.org/vol10/n3/2/v10n3-2pdf.pdf


Tren i midten av livet og unngå dårlig kognitiv funksjon og demens

Det er få studier som har sett på den langsiktige effekten av fysisk aktivitet på kognisjon/kognitiv evne. I studien så forskerne på effekten av fysisk aktivitet hos middelaldrene og eldre på kognitiv evne og demens(konisk nedsatt kognitivt funksjonsnivå)

Deltakerne var menn og kvinner født fra 1907-1935 som også var deltakere i en annen stor studie fra Reykjavik. Avstanden mellom de middelaldrene og de eldre var 26 år. Hastigheten på forbedringen, hukommelse og utøvende funksjon ble vurdert med nevropsykologiske tester, mens demens ble diagnostisert i henhold til internasjonale retningslinjer. Det var 4761 deltakere uten demens og 184(3,7 %) deltakere med diagnosen demens med komplette data basert på tester.

Blant deltakerne utførte 68,8 % ingen fysisk aktivitet, mens 26,5 % trente mindre enn 5 timer ukentlig. 4,5 % var i aktivitet mer enn 5 timer ukentlig. Begge de trenende gruppene hadde betydelig raskere hastighet på fremgangen knyttet til testens tema. De fikk bedre hukommelse og utøvende funksjon etter å ha kontrollert for demografiske og kardiovaskulære faktorer. De som trente mindre enn 5 timer hadde signifikant mindre sannsynlighet for å få demens senere i livet.

Konklusjon:
Fysisk aktivitet i midten av livet kan bidra til vedlikehold av kognitiv funksjon og kan redusere eller utsette risikoen for demens senere i livet.

Referanser:

(1) J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2010 Dec;65(12):1369-74. Epub 2010 Aug 30.
The effect of midlife physical activity on cognitive function among older adults: AGES–Reykjavik Study.
Chang MJonsson PVSnaedal JBjornsson SSaczynski JSAspelund TEiriksdottir GJonsdottir MKLopez OLHarris TBGudnason VLauner LJ.
Laboratory of Epidemiology, Demography, and Biometry, National Institute on Aging, National Institutes of Health, 7201 Wisconsin Avenue, Bethesda, MD 20892-9205, USA.

Bytt målsetting!

Let's face it! De aller fleste av oss er svært lite flinke til å variere i treningen. 

Men er det egentlig nødvendig? Bør du jevnt og trutt endre på øvelser, treningsmetoder, pauser, set og repetisjoner?

Hvis jeg skulle komme med et grovt anslag basert på personer jeg kommer i kontakt med vil jeg påstå at 7/10 som trener er på samme sted som de var for ett år siden. Hvis du er en av dem og trives på stedet hvil er det ingen grunn til bekymring eller endring. Er du misfornøyd og frustrert fordi det ikke skjer noe er det på tide å gjøre endringer. Det spiller ingen rolle om det gjelder løping, sykling, trening for styrke etc. Poenget er at forandring må til!  Albert Einstein sier det bedre: "Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results".

Det er svært få som i det hele tatt tenker på at en tenkelig grunn til at fremgangen uteblir er at det samme gjøres gang på gang. Derfor er oppfordringen enkel: bytt målsetting! 
"Hvorfor skal jeg bytte mål, jeg vil tross alt bli sterkere" tenker du kanskje? Vel – her er problemet. Når et visst punkt nås stopper ting opp og du finner det vanskelig å komme et hakk videre. Du har nådd et såkalt "styrkeplatå".
 

La oss ta knebøy som eksempel: personen som synes at bytting av målsetting var en dårlig ide har gjort ting riktig. Han har spist nok, trent et program med 3 repetisjoner X  8 serier og han har trent med svært tung belastning. Han har i det hele tatt fulgt alle regler for å bli sterk. En fornuftig løsning her vil være å endre totalt på antall serier og repetisjoner. Et bytte fra få repetisjoner og mange serier til mange repetisjoner og få serier gjør at personen i prinsippet nå trener for muskelvekst. Hvordan kan dette være løsningen, spør du deg selv kanskje? Svaret er følgende:

Jo større muskelmasse en person har – jo bedre forutsetninger finnes for å bygge styrke videre. I den gitte situasjonen er det tenkelig at noe av grunnen til at fremgangen uteblir er et behov for økt muskelmasse for videre fremgang. Det kan være andre grunner til at fremgangen uteblir også, men jeg er sikker på at du skjønner poenget. Det samme gjelder motsatt vei. En person med stor muskelmasse som ikke kommer videre kan dra nytte av få svært tunge repetisjoner for å stimulere til økt styrke. Blir personen vesentlig sterkere kan han gå tilbake til å ta mange repetisjoner, men denne gangen med tyngre belastning. Fremgangen er nettopp sikret! Så enkelt(men samtidig så vanskelig) kan det være! 

For dere som driver med masse kondisjonstrening – dette er for dere også! Ønsker du å bli bedre på 3 kilometer kan det beste valget du har tatt den siste tiden være å trene korte sprint-intervaller på 100 meter i en 2-4 ukers periode. Blir du vesentlig raskere og har mer power i beina vil du kunne løpe på et gir lavere, men oppnå samme resultat. Enda bedre – farten din vil øke og du kan sette ny pers. For noen høres det er helt idiotisk ut, for andre helt åpenbart. For deg som er i tvil kan jeg berolige med en vitenskapelig referanse. I en fersk finsk studie(1) testet forskerne hvordan tung styrketrening, eksplosive spensthopp og trening av muskelutholdenhet påvirket resultatene til langdistanseløpere. Forskene fant ut følgende: Tung styrketrening var den beste fremgangsmåten for å forbedre løperesultatene.  Forskerne fremhever og anbefaler bruken av tung styrketrening i utholdenhetsutøveres treningsprogrammer for økt løpsøkonomi. F.eks for å forbedre sprintegenskapene på slutten av løpet.

Grunnen til disse resultatene kan forklares på samme måte som hvorfor korte sprinter kan gjøre en langdistanseløper bedre. Hvis bena har mer kraft og er sterkere trenger de ikke bruke like mye krefter for å gjøre samme jobb som en person med dårligere fysiske kvaliteter. Gi det et verdig forsøk og observer forandringene.

Når bør du IKKE variere?
Selvom mange er dårlig på å variere er det noen som skiller seg ut.  Mange "tar helt av" og er besatt av tanken på at endring er den beste måten å oppnå bedre resultater på. Til en viss grad, ja, men å variere alt du gjør hver eneste økt gjør ikke annet enn å gi et mixet signal til kroppen om hva som skal skje. Adaptasjon er et viktig ord i denne sammenheng – du må gi kroppen tid til å skjønne hva som skjer og skape forandringer. 

Variasjon er vel og bra, men bør kun brukes hvis du ikke kommer fremover. Har du progresjon, blir sterkere og ting går veien? IKKE slutt med det – dra fremgangen ut så lenge som overhodet mulig. Skulle du finne på å bytte fremgangsmåte midt i en god periode risikerer du å miste god treningseffekt, og det er kanskje ikke det helt ønskelige?

Moralen er: skal kroppen endre seg må den presses ut i noe den ikke har vært borte i før!

Referanser:

(1) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21854344

 Synes du innholdet i denne artikkelen var interessant? Trykk gjerne "liker" under! 

Raske tips – 11: Ikke kast bort pengene på slankeprodukter

I en tid der mange sliter med overvekt har det oppstått en rekke produkter som visstnok skal sørge for at fettet forsvinner i en fei. Svært mange av disse produktene har reklamer på TV og når frem til tusenvis av seere.
Jeg rister på hodet hver gang jeg ser annonser eller reklamer for disse produktene. Er du egentlig klar over hvor mange produkter som aktivt markedsføres? Her er en liste over de mest profilerte.

  1. Nutrilett – Shake og bar
  2. Go123 – Shake, bar og suppe
  3. 30 Days – Magiske tabletter
  4. Powerburn – Nok en produsent av magiske piller
  5. Atkins – Shake og bar
  6. Allevo – Shake og bar
  7. Noka – Shake og bar

Mitt standpunkt
Det er synd at disse produktene i det hele tatt får lov til å markedsføre seg på det norske marked. Vi bommer så enormt når løsningen på vektproblematikk skal være proteinbarer og shaker. Jeg kan med sikkerhet fortelle deg: INGENTING slår et skikkelig kosthold. For vektreduksjon er matvarer som kylling, egg, kjøtt, fisk, nøtter, salat og frukt veien å gå. Naturlig mat som holder blodsukkeret stabilt og som inneholder mye protein. Jeg har ingen problemer med å skjønne at ting virker lovende med fengende slagord som: "Gå ned i vekt med Nutrilett-baren. Kun 215 kilokalorier!". 30 Days promoterer produktet sitt her og forteller til og med om "dokumentert effekt". Fantastisk, men hvor er linken til studiet? Ihvertfall ikke på sidene deres.

Tar vi en rask titt på næringsinnholdet til de forskjellige produsentene finner vi produkter bestående av masse sukker. Mindre enn i vanlig sjokolade hvilket betyr at det er et sunnere valg, men det er fremdeles godteri og langt ifra et sunt alternativ når fettet skal bort. 

Næringsinnhold i barer og supper

  1. Nutrilett er en av produktene som markedsføres mye på TV om dagen. Inneholder 385 kcal og 37 gram sukker pr. 100 gram.
  2. Noka inneholder over 50% karb hvorav nesten alt er kunstig søtningsstoff
  3. Allevo inneholder 40 gram sukker pr. 100 gram.
  4. Go123 sin suppe inneholder 24,4 gram sukker pr. 100 gram.

Er det en ting som er sikkert er det at sukker er skadelig og en av helsens verste fiender. Høyt inntak av sukker er uheldig for vektreduksjon og med det allerede høye konsumet av sukker blant majoriteten av befolkningen er ikke supper, shaker eller barer løsningen på problemet. 

Vi tyr til enkleste alternativ
Et raskt søk på google med søkeord "weightloss supplement" gir over 4 millioner treff. Antallet kosttilskudd som skal kunne hjelpe deg ned i vekt har aldri vært høyere. Tror du helt oppriktig at go123 eller andre vidunderkurer hjelper deg ned 5 kg på 30 dager uten andre endringer i kostholdet? Tror du det har en så spesiell effekt at den skraper bort fettet uansett hva? Svaret er enkelt og greit nei.

Enkelte slankeprodukter inneholder stoffer som kan være effektiviserende i forbindelse med slanking. For eksempel har man funnet ut at grønn-te ekstrakt, koffein, chilli og andre urter kan være positivt. Likevel vil ikke en overpriset boks med kosttilskudd være det som gjør at vekten går ned. Omega-3 er det eneste kosttilskuddet det har blitt knyttet direkte bevis av en fettforbrennende effekt til. For å gå ned i vekt må du helt enkelt(og samtidig så vanskelig) spise mindre og riktigere. Regnskapet må stemme – mindre mat inn enn du bruker av energi pr. dag.

Bruk heller pengene på sunn mat og trening og les forskjellige artikler om fettforbrennende trening Realiteten er at resultater knyttet til trening oppnås av knallhardt arbeid over tid. Planlegg en realistisk treningsmengde, få hjelp til å spise og trene riktig, og hold på uavbrutt over tid.

Suksess er et faktum!


Løft deg gjennom styrkeplatåer i markløft!

At markløft er en av de aller beste øvelsene for å styrke hele kroppen i en og samme bevegelse er det ingen tvil om. De fleste er klar over hvor verdifull øvelsen kan være, men mange er redde for å utføre den. De aller fleste har aldri blitt fortalt hvordan de kan gjøre den 100% riktig og dermed oppstår det skader og dertil bekymringer i forhold til tryggheten rundt øvelsen. Markløft er en kjempeskummel øvelse hvis den gjøres feil, men gjøres den riktig er det antakeligvis den enkeltøvelsen som gir størst overføringsverdi til både hverdagslige gjøremål og sportslig aktivitet.

Denne artikkelen er likevel ikke for deg som er nybegynner i markløft og lurer på hvordan den skal utføres. Den er for de som har trent øvelsen i lengre tid og sliter med å komme videre. Forutsetningen for å ta i bruk tipsene som presenteres er at du 1. utfører øvelsen med korrekt teknikk. 2. At du tidligere har testet spesifikk trening mot tyngre vekter med riktig antall reps og set.

Når progresjonen stopper opp – enten det er i markløft eller i andre øvelser, er det flere ulike ting som kan føre til full stopp og i verste fall stagnasjon. Ifht markløft er det flere ting som kan avgjøre enn i eksempelvis bicepscurl. Under ser du noen av punktene som kan være til hinder: 

  1. Teknikken. Utvilsomt helt avgjørende for om du utnytter maksimalt av kraft tilgjengelig. 
  2. Svakhet i deler av løftet. Mange opplever at spesielle faser av løftet skaper problemer. Noen sliter med å løfte vektene fra bakken de første 5-10 centimeterene, mens andre får problemer når stangen har passert knærne og hoften skal ekstenderes(skyves frem).
  3. Psyken. Mange innehar ikke god nok mental tøffhet. Når det kommer til 3RM og over er det typisk at tendenser til tvil og usikkerhet rundt hvorvidt løftet går eller ikke dukker opp.
  4. For treg løftehastighet. Eksplosivitet er ekstremt viktig.

Neste spørsmål er naturligvis hvordan man skal ta tak i de ovennevnte problemene. Det finnes mange fremgangsmåter som kan gi gode resultater. Likevel er det spesifikke metoder og varianter av øvelser som gir bedre effekt enn andre.

Fremgangsmåter for å bryte barrierer

- Partial reps. En ganial variasjon av vanlig markløft. Det er mange fordeler ved å variere starthøyden.

  1. Først og fremst er det mye enklere å spenne opp hele kroppen og ekstendere skikkelig i ryggen. 
  2. Vektbelastningen kan være høyere. Å trene markløft bygget opp fra klosser gjør at du kan trene øvelsen knallhardt, men samtidig med mindre stress på korsryggen.
  3. Overbelasting av øvre del av løftet. Dersom du er svak i posisjonen der stangen passerer kneet vil du dra nytte av å kunne trene tyngre i denne fasen.
  4. Eksplosivt fokus med tyngre vekter. Fordi vekten starter høyere på leggene er det enklere å trene eksplosivt med tyngre belastning enn du vanligvis håndterer. 

Dersom det er bunnposisjonen som er ditt svake punkt vil markløft på kloss kunne hjelpe for å styrke løftet fra normal startposisjon. Øvelsen krever i enda større grad bevegelighet i ankler, hofteledd og brystryggen for å spenne opp riktig. 

- Eksplosiv trening. Eksplosivitet er en helt sentral kvalitet som bør verdsettes når progresjonen ikke lenger er en realitet og vektene står stille. Se for deg følgende: To utøvere skal løfte 1RM(en repetisjon maximum) i markløft. Den ene løfter så fort han overhodet klarer, mens nr to aktivt går inn for å bruke om lag 4 sekunder på vei til toppen. Person nr. to vil aldri ha en minste sjans til å klare løftet nettopp pga løftehastigheten. Dette illustrerer viktigheten av å løfte raskt. Alle trenger hurtighet, men noen trenger utvilsomt større fokus på det enn andre. Tren gjerne eksplosivitet for hele kroppen – ikke bare i den muskelen du vil bli sterkere. Før du starter med dette bør du ha bygget et godt grunnlag av styrke slik at kroppen takler utfordringene. Her er måter du kan trene eksplosivitet på:

  1. Spensthopp. Kan gjøres både med og uten tilløp og  fra sittende posisjon. Her stående med tilløp. Fordi du hopper opp på noe vil det ikke bli stor belastning på kroppen annet enn når du tar sats, hvilket er positivt.
  2. Sprinting. Flott for å stimulere de raske type 2x fibrene. Kan gjøres med motstand av diverse slag, f.eks med strikker som holder igjen. Ikke den øvelsen som gir størst overføringsverdi, men å bli raskere kan likevel hjelpe.
  3. Pushups med klapp. En råbra øvelse for eksplosivitet i pressøvelser.
  4. Medisinballer. Kasting av medisinballer er flott eksplosiv trening av overkroppen. Du kan kaste rett frem, rett opp, med rotasjon osv.
  5. Varianter av markløft. Det er viktig å trene eksplosivitet i den øvelsene du ønsker å bli sterkere i. Utfør gjerne egne eksplosive økter med markløft. Start med 40% av din 1RM(en repetisjon maximum) og utfør 4 repetisjoner X 5 serier. Bruk god tid mellom seriene – her skal kroppen kunne yte maks hver eneste repetisjon. Speed up!
  6. Markløft med strikker. Det spesielle med strikker er at du kan tilpasse hvor i løftet det skal være lettere/tyngre. Slik jeg illustrerer i videoen strammer strikkene til når jeg er på vei oppover. Jeg kan dermed ha en eksplosiv start mens belastningen stiger suksessivt mens stangen flytter seg oppover!

Test ut tipsene og se hva som skjer. Det verste som kan skje et at du får bedre spenst, blir sterkere og mer eksplosiv!



Raske tips – 10: Bør skulderpress gjøres stående eller sittende når kjernemuskulaturen skal henge med?

Fra tidligere har det ikke vært kjent om hva slags variant av skulderpress som aktiverer kjernemuskulaturen i størst grad. 
I en ny norsk studie(1) var hensikten å sammenligne elektromyografisk aktivitet(EMG) av kjernemuskulatur i forskjellige skulderpressvarianter. Musklene som ble målt var rectus abdominis(fremsiden av magen), external oblique(siden av magen) og erector spinae(korsryggen). Musklene ble målt i sittende og stående posisjon samt med to og en arm av gangen. Alle variantene ble utført med manualer.

15 menn utførte 5 repetisjoner på 80% av 1RM(en repetisjon maksimum) av øvelsene i tilfeldig rekkelfølge.

Resultat
For rectus abdominis(fremsiden av magen):

  1. 49 % lavere aktivitet i sittende skulderpress med to hender kontra med en. Tilsvarende resultat i stående skulderpress med to hender kontra en.
  2. 81 % lavere aktivitet i sittende skulderpress med to hender kontra stående med to hender.
  3. 59 % lavere aktivitet i en-arms sittende skulderpress kontra stående med en arm.

For external oblique(siden av magen):

  1. 81 % lavere aktivitet i sittende skulderpress med to hender kontra med en arm.
  2. 68 % lavere aktivitet i stående skulderpress med to hender kontra med en arm.
  3. 58 % lavere aktivitet i sittende skulderpress med to hender kontra stående.
  4. 28 % lavere aktivitet i en-arms sittende skulderpress kontra stående.

For erector spinae(korsryggen):

  1. 18 % lavere aktivitet i stående skulderpress med to hender kontra sittende. Tilsvarende i sittende skulderpress med to hender kontra sittende.

Resultatene viser at stående skulderpress medfører overlegent høyere aktivering av kjernemusklene enn sittende. En-arms press øker også aktiviteten sammenlignet med to hender. For de aller fleste vil stående skulderpress være et fornuftig valg for best kroppsbeherskelse. Dersom målet er økt styrke eller muskelmasse vil øvelsen der du kan bruke den tyngste belastningen være foretrukket. Likevel vet vi med sikkerhet at kroppen fungerer som en enhet og bør trenes slik at samspillet mellom musklene er størst. Stående skulderpress – enten det er med manualer eller med stang vil være en svært god  baseøvelse for skuldrene. Dersom du har eller har hatt skulderproblemer bør du utføre øvelsen med manualer og nøytralt grep for å utfordre de stabiliserende musklene i skulderen samtidig som skulderleddet belastes minimalt.

Referanser:

(1) Eur J Appl Physiol. 2011 Aug 30. [Epub ahead of print]

Muscle activity of the core during bilateral, unilateral, seated and standing resistance exercise.

Source

Faculty of Teacher Education and Sport, Sogn og Fjordane University College, PB 133, 6851, Sogndal, Norway, atle.saeterbakken@hisf.no.

Hvorfor du bør trene ettbens-øvelser!

Design av treningsprogrammer kan være fryktelig forvirrende. Det eksisterer like mange meninger som mennesker når det kommer til utvikling av effektive treningsprogrammer. Noen sier at du utelukkende bør utføre ettbens-øvelser. Andre sier at det er idiotisk å trene øvelser med ett og ett ben. Ofte med argumentasjon om at vektbelastningen må være lavere. Forvirringen blir ikke mindre av at du leser to forskjellige tilnærminger av to dyktige coacher. Hvem i alle dager skal du tro på? Uansett hvilken side du velger å støtte: når alt kommer til alt vil ettbens-øvelser kunne hjelpe deg til å bli og være skadefri og forbedre resultatene dramatisk. 

Det er sannsynlig at du har hørt noen si "knebøy er verdens beste benøvelse!" Ja, uten tvil. Jeg ville sagt meg enig, men hva hjelper det deg egentlig hvis du ikke klarer å utføre den ordentlig? Skal du gjøre knebøy med dårlig teknikk og dermed påfallende stor risiko for skade og dårlig effekt eller finne på noe annet? En øvelse er ikke bedre enn personen som utfører den! Viktigheten av å velge øvelser som passer dine fysiske forutsetninger kan ikke understrekes nok.

Vær ikke i tvil om at knebøy er en fantastisk øvelse! Klarer du å utføre knebøy med fri vektstang og godkjent teknikk idag bør du definitivt la nettopp knebøy danne grunnlaget for benøktene dine. Det er likevel smart å legge til arbeid med ett og ett ben som støtteøvelser enten du får til avanserte baseøvelser eller ikke. Ved utførelse av tobens-øvelser har alle et dominant ben – Et ben som gjør større jobb en det motsatte. Som følge av dette oppstår det hos mange styrkeforskjeller i bena som kan være forholdsvis store, og ubalanser som kan skape problemer. 

Hva taler for bruk av ett-bens øvelser?
En rekke ting taler for at dette er noe du bør prioritere. Dersom du ikke allerede er overbevist, les det jeg mener er de 8 viktigste grunnene til å starte bruken av disse øvelsene.

  1. Ubalanser er en av de største grunnene til at arbeid med ett og ett ben bør implementeres. Ta noen reps i ettbens-knebøy eller bulgarsk utfall og få overraskelsen servert – for mange er det vesentlig tyngre på ett av bena. Utjevning av slike ubalanser vil være svært sentralt for optimal prestasjon med tunge vekter.
  2. En av de store fordelene med ettbens-øvelser er at de aller fleste kan utføre dem. Det finnes enormt mange alternativer å velge mellom avhengig fysiske begrensinger som stramme muskler, dårlig mobilitet i f.eks hofteledd og ikke minst balanse. 
  3. Fordi belastningen legges på ett og ett ben må nødvendigvis også vektene som benyttes være lavere. Dette medfører en betraktelig lavere skaderisiko sammenlignet med en rekke tobens-øvelser. Ofte er det også svært mye enklere å holde en nøytralt ryggsøyle i disse øvelsene. Noe av grunnen ligger i at vektene kan holdes i armene slik at tyngdepunktet blir lavere. 
  4. Trening av  av støttemuskulatur og balanse. Det levner ingen tvil om at tobens-øvelser som knebøy, frontbøy og markløft også trener støttemuskulatur svært effektivt(så lenge du ikke gjør det i smith-maskin), men dersom du er vant til å kun trene slike øvelser vil du sannsynligvis få deg en real overraskelse når du prøver å trene utfall og split-knebøy varianter. 
  5. Stretching inkludert i treningen. Ved utførelse av f.eks bulgarsk utfall vil flertallet av aktive mosjonister kjenne at det strekker skikkelig i forsiden av låret og ved hoftebøyeren.

    Siden rectus femoris og psoas(hoftebøyere) hos majoriteten av befolkningen er svært stramme pga mye sitting vil det være svært gunstig med en stretch av disse musklene inkludert i treningen. Svært få gidder tross alt(selvom de burde) å legge ned tid i stretching. Jo lenger avstanden mellom bena er og jo dypere du går ned – jo mer vil også de respektive musklene stretches. Er du allerede myk her kan du med fordel sette det fremre benet på en lav step-kasse for økt bevegelsesutslag og økt stretch av de ovennevnte musklene.
  6. Du må tenke! Er du vant med apparatøvelser som beinpress og leg-extension vil du ha godt av å gjøre noen mer avanserte øvelser hvor du rett og slett må bruke hodet og fokusere for å gjøre ting teknisk riktig. Personlig ser jeg på dette punktet som svært viktig. Dersom du under utførelse av en øvelse ikke trenger å være fullstendig skjerpet og fokusere 100% for å gjøre øvelsen riktig bør du finne en mer krevende øvelse som setter det mentale på prøve.
  7. Spesifikk trening mot større prestasjoner. La oss si at knebøy er en av øvelsene du ønsker å bli vesentlig sterkere i. Velger du split-knebøy varianter(hvilket er øvelsen som ligner mest på knebøy når det kommer til muskelaktivitet) og blir vesentlig sterkere i ett og ett ben, kan du være sikker på at du også vil bli mye sterkere i to-bens øvelser. Bena samarbeider bedre når du er sterk i ettbens-øvelser.

    Supplerer du knebøy med leg-extension kan du ikke forvente samme overføringsverdi. Rett og slett fordi bevegelsen ikke minner litt om det du ønsker å bli god i. For idrettsutøvere er dette enda mer viktig. Hvorfor skal en toppspiller i fotball trene beinpress, leg-extension og knebøy i smith-maskin? For nesten alle idretter der bena er involvert vil frivektøvelser med unilateralt arbeid(arbeid med hvert av bena enkeltvis) være mye mer spesifikt mot sport enn hva apparatøvelser er. Ta en duell i fotball som eksempel. Det satses ofte med ett ben for å hoppe opp mot ballen. Ved å ha stor ettbens-styrke fra f.eks splitknebøy i kombinasjon med bra eksplosivitet, vil personen knuse en motstander som kun har trent leg-extension. 

    En studie(1) tok idrettsutøvere gjennom et åtte ukers treningsprogram som resulterte i signifikante forbedringer i underkroppen og bedre resultater i tre tester av styrke i underkroppen. Programmet ga store resultater i ettbens hoppelengde og en ettbens hoppetest under tid. Prestasjonen var 12 % bedre enn før testen. Eksentrisk styrke i musklene over kneet og hoften var også vesentlig større etter treningsprogrammet.

  8. Noen påstår at ettbens-øvelser aktiverer flere motorenheter(flere muskelfibre og bedre nevral kontakt) og dermed kan gi svært god effekt. Påstanden er logisk, men mangler dessverre vitenskapelig dokumentasjon.
  9. Ettbens øvelser gir en skadeforebyggende effekt. Øvelser som glutebridge(bekkenløft), ettbens markløft og andre effektive ettbensøvelser for hamstrings og gluteus har vist seg å ha en forebyggende effekt. Skaderisikoen i disse øvelsene(spesielt bekkenløft i klippet under) er svært lav samtidig som effekten kan være svært stor sett i sammenheng med forebyggende trening. 

    Andre øvelser der quadriceps(forsiden av lårene) trenes kan definitivt også gi en forebyggende effekt i form av at et stort bevegelsesutslag er enkelt å sikre i denne type øvelser. Som resultat av dette vil muskelen VMO(Vastus medialis oblique) bli stimulert i stor grad i bunnposisjonen. Høy aktivitet i denne muskelen er helt sentralt ved både forebygging og rehabilitering av kneplager da muskelen vastus lateralis ofte er svært dominant på motsatt side og videre kan føre til ubalanse. Øvelser der det oppstår stor fleksjon(bøying) i kneet er dermed en av faktorene som kan bidra til friske knær. Å komme svært dypt med riktig teknikk i vanlig knebøy er for mange vanskelig. I utfall-varianter, splitknebøy-varianter og til og med i ettbens-knebøy er det for mange mye enklere å sørge for godkjent dybde på en forsvarlig måte.

Hvilke øvelser bør benyttes?
Først og fremst alle øvelsene du har sett over. De kan alle utføres med tung belastning og presses til det ekstreme med lav skaderisiko. Andre øvelser som kan være verdt å teste ut ser du under. 

 Utfall bakover – en fantastisk øvelse for både quadriceps, hamstrings og setemuskler. Gjør du denne riktig kjennes det godt i setet. Bruk alltid vektbelastning i form av manualer før du går over på vektstang. Dette fordi øvelsen er vanskeligere jo høyere tyngdepunktet er.

 Ettbens strak markløft – en øvelse som setter balansen, kjernestabilitet og styrken på prøve. En stor fordel med denne øvelsen kontra vanlig konvensjonell markløft er at du automatisk må "fyre"/aktivere hamstrings like mye på begge bena. Fyrer hamstrings forskjellig kan det være en begrensing i konvensjonell markløft. Øvelsen kan dermed sikre videre progresjon.

Øvelsene illustrert i denne artikkelen er bare et fåtall av mulige varianter. Test de ut og merk effekten av økt styrke i ett og ett ben. Trener du utelukkende for muskelmasse og synes dette er noe tull? Vel – selv de største kroppsbyggerne har i lang tid benyttet denne typen øvelser som en del av programmene. Ved å holde deg skadefri(hvilket er essensielt dersom du skal oppnå noe) og bli sterkere vil du også kunne trene deg større.

Ettbens-øvelser er for alle som ønsker å prestere bedre – enten det er i idrett eller "bare" på vanlig mosjonistnivå. Antall repetisjoner og set må tilpasses målsetting, tekniske ferdigheter og hver enkelt øvelse.

Referanser:

(1) Baldon, R., Lobato, D., Carvalho, L., Wun, P., Santiago, P., Serrao, F. Effect of Functional Stabilization Training on Lower Limb Biomechanics in Women. Medicine and Science in Sports and Exercise. June 2011. Published Ahead of Print. 
Nakagawa, T., Muniz, T., Baldon, M., Dias, C., Reiff, R., Serrao, F. The Effect of Additional Strengthening of Hip Abductor and Lateral Rotator Muscles in Patellofemoral Pain Syndrome: A Randomized Controlled Pilot Study. Clinical Rehabilitation. December 2008. 22(12), 1051-1060.
Saleh, K., Lee, L., Gandhi, R., Ingersoll, C., Mahomed, N., Sheibani, S., Novicoff, W. Quadriceps Strength in Relation to Total Knee Arthoplasty Outcomes. Instructional Course Lectures. 2010. 59, 119-130.