Hvert år, gjerne en gang i kvartalet, blusser det opp store diskusjoner og offentlige debatter om proteintilskudd er nyttig eller ei. Debatten er for mange oss som jobber i treningsbransjen interessant, selv om jeg synes den stort sett har vært ganske meningsløs og rotete. Og mediene gjør ikke akkurat sitt for at det skal bli mindre forvirring. Tvert i mot profiterer de på full forvirring. Jeg har i lengre tid fulgt med når temaet har vært aktuelt uten å skrive veldig utbroderende om hva min personlige mening og ståsted er. La meg starte med at jeg synes begge sider av debatten ofte uttaler seg for kategorisk og unyansert. De som er i for-gruppen ser stort sett ingen problemer og de som er i mot-gruppen virker å se nærmest kun problemer. Det gjør debattene unyanserte og mindre opplysende enn de kunne vært, mener jeg. Det er også et problem at det er sjelden ulike kontekster og dermed ulike behov belyses. I tillegg er mitt klare inntrykk at mange snakker helt forbi hverandre i diskusjonene, og at det er for mye synsing og for lite objektivitet blant mange av intervjuobjektene. Det som bør veie tungt er i hvilken retning evidensen peker — det er det som burde være grunnlaget for debatten/diskusjonen.
Målet mitt med denne artikkelen er å opplyse, vise at ting ikke er svart/hvitt og at det, som vanlig, er konteksten som avgjør nytteverdi.
Deler av diskusjonen har både vært og er ryddig og saklig, og mange anerkjente og usedvanlig dyktige professorer (blant annet Truls Raastad), kliniske ernæringsfysiologer (blant annet Therese Mathisen) og andre fagpersoner har uttalt seg om relevansen av proteinpulver i ulike kontekster. Og viktigst: de har naturligvis gjort det med et forskningsinformert perspektiv fremfor et synse-perspektiv.
Et relevant sidespor:
Når fagpersoner som de nevnte uttaler seg bør det veie mye tyngre enn når folk flest uttaler seg. Og interessant nok føler mange som ikke engang har ernæringsutdanning eller god ernæringsforståelse seg berettiget til å ha sterke meninger om ting de rett og slett ikke har forutsetninger for å mene noe bastant om. Utfordringen med at alle skal ha rett til sin mening, er at det altfor ofte misbrukes. Ofte ender det med å bli en måte å komme seg unna med å kunne uttrykke noe du selv synes høres smart ut – bare fordi du har rett til det. Hvis det er slik at ”alle har rett til sin mening” betyr at alle kan si eller tenke akkurat hva de vil, er utrykket sant. Ingen kan stoppe deg fra å si at et normalt inntak av egg fører til høyt kolesterol og ikke bør spises, at gluten er farlig for alle, eller at offentlige gitte vaksiner leder til autisme og negative langtidseffekter, uansett hvor mye påstandene har blitt motbevist og er usanne. Dette fører ofte til at skillet mellom de som er liksom-eksperter og faktiske eksperter blir vannet ut. Men hvis rett til en mening «betyr» rett til å ha dine synspunkter behandlet som seriøse uttalelser om et emne det er forsket mye på, så stemmer det ikke at ”alle har rett til sin mening”.
Anbefalt artikkel om at fagkompetanse innen ernæring neglisjeres: Ta faget tilbake
Så over til det jeg mener er den mindre ryddige og mindre saklige delen av diskusjonen. Èn ting er når en mosjonist blir intervjuet om sitt forhold til proteinpulver — det kan gi kvalitative svar. En annen ting er når motpoler som er skeptiske til proteinpulver uttaler seg på en måte som er høyst uheldig, og når disse personene sitter i roller som gjør at de er hete intervjuobjekter. Det er helt lov og helt greit å være skeptisk. Jeg oppmuntrer personer til å være skeptisk til informasjonen de blir eksponert for. Dette kommer med et ansvar. Man må være klar over at måten man uttrykker seg på affekterer folk sitt inntrykk.
Et eksempel på dette er fagdirektør for handel hos Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord. Han har blant annet uttalt følgende i saker om proteinpulver:
«For mange er det direkte usunt»
Et annet eksempel er Antidoping Norge (ADN) sin måte å dekke saken på. De delte denne VG-artikkelen på sin facebookside med følgende tekst som budskap til alle Antidoping Norge sine følgere:
«– Omfanget sjokkerer oss, og for de aller, aller fleste er dette bortkastede penger. For mange er det direkte usunt, sier Forbrukerrådet.»
ADN, som forøvrig gjør et utrolig viktig og høyst nødvendig arbeid, gjør etter mitt syn en enorm skivebom når de velger å dele en slik artikkel og indirekte legge frem proteinpulver og kreatin (som forøvrig er det kosttilskuddet med aller, aller best dokumentert effekt for styrke og muskelvekst), som noe negativt. Med litt livlig fantasi er det heller ikke vanskelig å sitte igjen med et inntrykk av at Antidoping Norge mener det er en kobling mellom inntak av proteinpulver og doping. En påstand som forsåvidt har dukket opp tidligere, men som meg bekjent er en totalt virkelighetsfjern påstand. Ved å dele den nevnte artikkelen med det uthevede sitatet kan vi også tenke oss at ADN antyder at proteinpulver er medvirkende til overvektsproblematikken i Norge. Enda en påstand som både mangler dokumentasjon, og som er mer ønsketenkning (for de som har uttalt det), enn fakta, slik jeg ser det. Men det skal være sagt. Inntak av proteinpulver øker det daglige inntaket av kalorier, slik som all annen mat. Kalorimengden som inntas over daglig behov blir lagret som fett uavhengig om det er fra proteinpulver eller hvilken som helst matvare. Derfor er det totalt meningsløst å tillegge enkeltprodukter eller enkeltmatvarer skylden for overvekt. Det er et multifaktorielt og komplekst årsaksbilde bak dette. Dessuten lurer jeg på om de som mener at proteinpulver er uheldig av hensyn til økt kroppsvekt, har fått med seg at de som bruker proteinpulver normalt sett trener. Og mange av de samme har nettopp et ønske om å gå opp i vekt og legge på seg muskelmasse. Og for optimal muskelvekst kreves nettopp et kalorioverskudd, hvilket gir vektøkning når man er eksponert for det over tid. Dette betyr forøvrig ikke at proteinpulver er nødvendig for å bygge muskelmasse. Absolutt ikke. Oppsummert vil jeg si at å dele et slikt budskap ADN gjorde ikke har noen verdens ting med antidopingarbeid å gjøre.
Les også: Gir bruk av BCAA effekt ved styrketrening?
Fakta om myseprotein og melkeprotein:
I melk er det naturlig forhold av 20 prosent myse og 80 prosent kasein. Myse er lettfordøyelig og tas raskt opp i kroppen, mens kasein har et tregere opptak. Dette som følge av at kasein klumper seg i magen og fordøyes tregere. Både rent melkeprotein, myse og kasein inneholder mye av aminosyren leucin. Denne aminosyren virker å være viktig for å øke og «trigge» proteinsyntesen [1,2], den oppbyggende prosessen av nytt muskelvev. Norsk forskning viser at melk gir like god muskelvekst som myseprotein når proteinmengden er lik. Mange andre matvarer som kjøtt, fisk og egg har også bra innhold av aminosyrer, men mye tyder på at melkeprotein og myseprotein er de aller beste proteinkildene som vi kan nyttiggjøre oss best av [3]. Myse og melkeprotein resulterer nemlig i større muskelvekst sammenlignet med tilsvarende mengde av soyaprotein (vegetabilsk protein) og kasseinprotein [4]. Proteintilskudd av myseprotein er derfor en god kilde til protein, og i praksis tørrmelk.
Trenger vi proteinpulver?
Nei, vi trenger det absolutt ikke. Nødvendig er heller ikke et ord vi kan bruke, med kanskje noen ytterst få unntak. At det kan være praktisk i visse kontekster er imidlertid klart. Og dette har blitt gjentatt og gjentatt av dyktige fagfolk, uten at det ser ut som konsumenten bryr seg nevneverdig. Og det er ganske trist. Det burde ikke være slik at de mest respekterte forskerne, både nasjonalt og internasjonalt, ikke får den oppmerksomheten de fortjener fra folk flest. Det virker som mange har større tillit til en person med mye muskler på gymmet (som om det i seg selv er noe kvalitetsstempel på god fagkunnskap), fremfor en professor med gullstandard-kunnskap innen det teoretiske, og i mange sammenhenger ofte god praktisk erfaring i tillegg. Jeg husker jeg selv har «vært der». Som 16 åring var jeg hellig overbevist om at «jo, du må ha proteinpulver dersom du skal ha fremgang som er optimal, uansett». Hvorfor? Det var et par veldig muskuløse karer som sa det. Heldigvis har tidene endret seg siden da, og jeg sitter med erfaringen. Det gjør at jeg kan sette meg inn i hva «kidsa» tenker. Mange tenker nok (enten de vil innrømme det eller ei) at proteinpulver gir en liten og magisk ekstraeffekt, og dette selv om man spiser bra mat i bra mengder i utgangspunktet. Dette stemmer rett og slett ikke, og man burde bare slå seg til ro med det først som sist. En utfordring er at dersom man er hellig overbevist om at det imidlertid er slik at proteinpulver gir ekstraeffekt uansett, så vil mange dra på skylappene og kun se etter informasjon som bekrefter sitt eget syn, såkalt confirmation bias. Det er lite heldig for å utvikle seg, men noe de aller fleste av oss er «rammet» av i større eller mindre grad. I ungdomsårene, når de kritiske evnene hos mange ikke er særlig velutviklet, er det ekstra vanskelig å skille hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap.
Likevel kan proteinpulver helt fint benyttes som et tilskudd i en situasjon der en person har problemer med å dekke inntaket gjennom vanlig mat. Det kan være diverse grunner til at dette kan være en problemstilling. Og ikke bare for eldre mennesker som i mange tilfeller løper en risk for å få i seg for lite mat, og også for lite protein som følge av redusert appetitt og smakssanser [5,6]. Det kan være et tilfelle for undervektige mennesker, for toppidrettsutøvere med flere økter hver dag, der proteintilskudd kan være praktisk og raskt tilgjengelig. I disse tilfellene kan tilskudd av protein inngå i kostholdet, men det er ikke det eneste alternativet eller noen nødvendighet.
Det er ikke smart å skremme folk på et ikke-eksisterende grunnlag
Både forbrukerrådet, ADN, og andre enkeltpersoner må tenke seg om når de har en ensidig tendens til å legge vekt på skremselspropaganda fremfor god faktainformasjon i diskusjoner, både her og på et generelt grunnlag. Hvorfor må de det? Fordi jeg har en sterk mistanke om at de skremmer vekk og mister respekten hos brukergruppen de i utgangspunktet er satt til å hjelpe som organ. Med en slik innfallsvinkel blir de ikke tatt seriøst av de som faktisk bruker unødvendig mye penger på kosttilskudd med liten nytteverdi. Det er kontraproduktivt. Derfor er skremselsuttalelser slik som for eksempel Gunstein Instefjord kommer med («for mange er det direkte usunt»), meget uheldig. Og bare for å fortsette litt til, hvorfor og for hvem er proteinpulver direkte usunt for, egentlig? Hvor tar du det fra, Instefjord? I den tidligere nevnte VG-artikkelen (som jeg selv er intervjuet i), uttaler Instefjord også:
«Erstatter du et vanlig kosthold med proteinpulver, kan det hende at kroppen ikke får de vitaminene og mineralene den skal ha. Til slutt kan ungdom som er i vekst bli feilernært, mener Instefjord.»
I denne artikkelen i Aftenposten, kommenterer to studenter ved institutt for biovitenskap ved UiO, May-Britt Five og Marit Rasmussen, samme debatt som jeg her kommenterer. De uttalte følgende:
«Proteinpulver inneholder kun, som navnet tilsier, proteiner»
Jeg har selv vært av en oppfatning om at det er en reell risiko for å ikke få nok mikronæringsstoffer dersom man bytter ut enkeltmatvarer med proteintilskudd, men dette stemmer nok ytterst sjelden. Proteinpulver inneholder ikke kun aminosyrer og protein, slik det virker som den generelle oppfatningen er. Det inneholder i likhet med matvarer mikronæringsstoffer. Det meste av proteinpulveret som selges i Norge er myseprotein, og myseprotein er protein som stammer fra osteproduksjon. Stort sett de samme mikronæringsstoffene som du finner i ost finner du også i proteinpulver, antakelig i noe varierende grad. Det er mange faktorer som påvirker nivået av mikronæringsstoffer i proteintilskudd, og det virker ikke å være innenfor et stabilt spekter. Hvis vi i tillegg tar med i ligningen at det er lite sannsynlig at de fleste som bruker proteinpulver kun spiser proteinpulver som proteinkilde og totalt bytter ut matvarer med pulver, så er det som nevnt veldig lite trolig at det er noen fare for at kroppen blir feilernært.
Det er imidlertid ikke bare store aktører som uttaler seg uheldig sett fra mitt ståsted. Den store majoriteten av snodige uttalelser kommer fra helt vanlige folk som har sterke meninger og stort sett er totalt ANTI alt som går innenfor kategorien kosttilskudd. Det er ikke uvanlig å høre folk si ting som:
«Proteinpulver er kunstig fremstilt».
«Det er kjemisk og kunstig/unaturlig».
Ja, det er helt korrekt, og slike uttalelser er et klassisk eksempel på den logiske feilslutningen «argumentum ad naturam» [7]. At noe er naturlig er ikke ensbetydende med at det er bra, og motsatt vei er ikke noe som er kunstig/kjemisk/unaturlig ensbetydende med at det ikke er bra. Absolutt ikke. I tillegg er det jo litt morsomt at mange av de samme som sier dette drikker vanlig melk, hvor det også er kjemi inn i bildet. Men ingen grunn til «Chemophobia», det er kjemi i alt vi spiser.
«Sløsing av penger og totalt unødvendig»
Forbrukerrådet går så langt at de vil kalle proteinpulver «bortkastede penger». De sier også: «Spar pengene du bruker på proteinpulver, og bruk dem heller til å kjøpe god mat som inneholder både proteiner og andre næringsstoffer som kroppen også behøver». Og selv om jeg er 100% enig i at man først og fremst bør bruke penger på god mat, og jeg er enig i at «food comes first», så er dette nok et utsagn som viser at de ikke har gjort god research. Det er sikkert lett å tenke at proteinpulver er dyrt, men det er det faktisk ikke. Ta gjerne regnestykket selv, og regn på pris per gram protein i andre proteinkilder som egg, melk, kjøtt, fisk og andre meieriprodukter. Proteintilskudd er en billig proteinkilde.
Det som derimot ER dyrt, er for eksempel Tine sin Styrk-melk. Ja, den inneholder litt mer protein enn vanlig melk, men dette kan ikke forsvare den veldig store prisforskjellen mot vanlig melk.
«Proteinpulver lagres bare som fett!». Både Hegnar.no og TV2.no har skrevet artikler med dette som tittel.
Nei, det gjør ikke det, men mindre du ligger i kalorioverskudd, og da er det ikke proteinet eller proteinpulveret isolert sin feil, som nevnt over. Og dersom du legger på deg vekt er det sannsynlig at mye av vektoppgangen i et moderat kalorioverskudd vil være muskelmasse. Jeg vil legge til at i en nylig publisert studie [8] der man fikk forsøkspersoner til å spise en enormt høy dose protein (4,4 gr/kg), ikke la på seg fett sammenlignet med en kontrollgruppe. Kontrollgruppen spiste like mye karbohydrater og fett, men ca halvparten så mye protein. Protein virker å være det næringsstoffet blant makronæringsstoffene som er vanskeligst å omdanne til fett, blant annet fordi det har høyest termisk effekt. Fra studien:
«There were no significant changes over time or between groups for body weight, fat mass, fat free mass, or percent body fat. Consuming 5.5 times the recommended daily allowance of protein has no effect on body composition in resistance-trained individuals who otherwise maintain the same training regimen. This is the first interventional study to demonstrate that consuming a hypercaloric high protein diet does not result in an increase in body fat.»
PS: Dette kan potensielt skyldes utfordringer med etterlevelse. Det er vanskelig å innta så store mengder protein, uten at det påvirker totalt energiinntak.
«Proteinpulver er skadelig for nyrene».
Nei, dette stemmer heller ikke [9]. Dette har lenge vært en seiglivet skremselsmyte. En av verdens mest anerkjente proteinforskere, Stuart Phillips, har sagt følgende om saken:«You’ve heard it said lots of times and it’s a categorically incorrect statement .It’s usually derived from circular logic of people’s experiences in renal wards where there’s little doubt that lower protein diets can help extend a persons’ health and life due to the lower urea and therefore less ‘work’ filtering such substances by the kidney. That’s poor logic, flawed reasoning, and just plain wrong»
Oppsummert er det på ingen måte farlig å få i seg mer protein enn kroppen trenger. Det er likevel ikke nødvendig eller hensiktsmessig når man kommer til en mengde som ikke kroppen
Det er en fordel å forstå temaet man skal diskutere
I følgende intervju på ung.no, med tittel «Proteinpulver kan være usunt», blir følgende uttalt fra forbrukerrådet, antakelig av samme person som tidligere nevnt:
«En 16 år gammel gutt på 65 kg trenger 72 gram protein per dag (1,1 gram per kg kroppsvekt/dag). Om han spiser to grove brødskiver med gulost og drikker et glass melk til frokost og spiser en kyllingfilet med en halv brokkoli og ris til middag, har han faktisk fått dekket proteinbehovet sitt.»
Dette stemmer rett og slett ikke. 1,1 gr/kg kroppsvekt/dag er ikke tilstrekkelig for best mulige forutsetninger for økt styrke og muskelvekst. 1,1 gram (om lag 15 energiprosent av det totale daglige inntaket) er anbefalingene fra Helsedirektoratet og statens råd for ernæring [10], og er myntet mot forbedret folkehelse og en velfungerende kropp. Anbefalingene er helt fine for folk flest. Men folk flest er dessverre ikke regelmessig i fysisk aktivitet, og enda færre driver regelmessig med tung styrketrening. For denne gruppen er proteinbehovet annerledes. Og de som bruker proteintilskudd har i mange tilfeller fått med seg nettopp dette. Å komme med eksempler som faktisk ikke holder mål gjør troverdigheten i denne sammenheng lav, og forbrukerrådet burde vite bedre før de uttaler seg med klare svar på hvor proteinbehovet for unge gutter ligger. Olympiatoppen anbefaler opp mot 1,8 gr/kg/dag og 2,0 for unge utøvere i vekst [11]. De samme anbefalingene har International Olympic Comittee (IOC) [12]. Vi må altså differensiere mellom hva vi trenger og hva som er optimalt. Unge mennesker er lengst unna å nå sitt genetiske potensiale hva gjelder muskelvekst, og hastigheten på muskelveksten er raskere i ung alder sammenlignet med i voksen alder. Derfor er også proteinbehovet for disse høyere. Etter hvert som man etter noen år har økt muskelmassen, vil faktisk proteinbehovet gå noe ned ettersom det tar mye lengre tid å bygge mer muskelmasse. Det foreligger også god dokumentasjon for at eldre mennesker som har passert 60-70 års alder trenger mer protein, både per måltid og totalt for å oppnå en positiv proteinbalanse og for å forhindre såkalt sarkopeni, aldersrelatert muskelsvinn [13]. Det virker også som cellene i kroppen vår blir mindre sensitive for stimuli etter hvert som vi eldes, og at en høyere proteinmengde per måltid er påkrevd for samme oppbyggende effekt i sammenheng med trening [14,15].
Når jeg nå nærmer meg avslutningen av denne artikkelen ønsker jeg å diskutere sammenhenger der tilskudd av protein og/eller et høyere inntak av protein kan være fordelaktig, og når det ikke er det.
Kontekster der mer protein/proteintilskudd faktisk kan ha noe for seg
- For grupper som av ulike årsaker ikke spiser kjøttprodukter og baserer store deler av proteininntaket på vegetabilske kilder. Vegetabilske kilder er dårligere proteinkilder i den forstand at de inneholder mindre aminosyrer, og mindre leucin. Som nevnt tidligere ser man også at dette utgjør en praktisk forskjell i hvor mye muskler du kan legge på deg [4].
- Underernærte eldre mennesker. Ved dårlig matlyst kan det være en idé med flytende føde, da flytende mat/drikke utenom melk, er assosiert med vektoppgang [16]. Mat i flytende form metter dårligere enn tilsvarende mengde mat i fast form [17], hvilket kan være en fordel dersom man sliter med å få i seg nok mat.
- For enkelte toppidrettsutøvere som trener to, tre eller fler økter om dagen, av praktiske hensyn. Min personlig erfaring er at mange utøvere har overraskende lite struktur på kostholdet sitt. For noen vil det være et praktisk og enkelt tiltak og ha en shake klar med bra næring fremfor A) ikke få i seg noe B) velge et dårlig alternativ C) ikke få i seg mat raskt nok for tilstrekkelig restitusjon til neste økt.
- Vanlige personer og utøvere som er i kaloriunderskudd med mål om endret kroppssammensetning (normalt sett lavere fettprosent og bevaring av muskelmasse. Et lavere energiinntak fører til et lavere proteininntak, med mindre man justerer dette bevisst. I tillegg øker forbrenningen av muskelprotein for å skaffe energi. Dersom man får i seg for lite protein vil dette kunne lede til muskelsvinn, hvilket kan ha ha en negativ innvirkning på styrken og prestasjon. I denne sammenheng anbefales et høyere proteininntak [12], men dette kan dekkes av vanlig mat. I januar i år ble det publisert et interessant studie [18], som undersøkte 40 trente menn spiste 40% mindre kalorier enn de behøvde for å vedlikeholde vekten. De ble delt inn i to grupper. Den ene gruppen spiste 1,2 gram protein per kilo kroppsvekt, mens den andre spiste 2,4 gram protein/kg. Resultatene viste at gruppen som spiste 1,2 gram protein/kg bygde 0,1 kg muskler og mistet 3,5 kg fett, mens gruppen som hadde dobbelt så høyt proteininntak bygde 1,2 kg muskler og mistet 4,8 kg fett. En betydelig forskjell, og et interessant funn som viser at det så absolutt er mulig å bygge muskler i kaloriunderskudd.
En annen forskergruppe anbefaler mellom 2,3-3,0 gram protein/kg/dag for personer som trener styrketrening og ligger i kaloriunderskudd. Proteinbehovet øker litt i sammenheng med stadig lavere fettprosent og mindre energi tilført i kostholdet [19].For å poengtere enda en gang: dette kan oppnås med vanlig mat, men dersom man synes det er praktisk med tilskudd, spesielt når inntaket av protein skal være ganske høyt, er det ikke noe galt i dette, og det bør ikke bli uglesett.
Kontekster der mer protein/proteintilskudd er helt unødvendig
- For de aller fleste mosjonister enten uansett om man trener 2 eller 6 dager i uken, og uavhengig av treningsform
- Ved tilsvarende og tilstrekkelig mengde protein fra matvarer som er gode proteinkilder. Du kan for eksempel drikke en halv liter melk og spise en skyr yoghurt for å oppnå et proteininntak på 30 gram, hvilket er ca like mye protein som du får i én scoop med proteinpulver. Skummet har gitt melk/lettmelk bedre økning av proteinsyntesen enn melk med mer fett i noen studier[20], og muligens som følge av at fett, som blir tatt opp tregest, forsinker oppdaget av protein. Det finnes imidlertid funn som peker på at helmelk kan fungere like bra [21]. Antakelig er du «safe» uansett hva slags type melk du velger.
- Ved positiv energibalanse (kalorioverskudd) er ikke proteinbehovet like høyt som ved kaloriunderskudd
Avsluttende ord
Jeg kan forstå at mange aktører og sikkert mange foreldre blir bekymret over at mange unge i dag bruker unødvendig mye penger på kosttilskudd. I følge forbrukerrådet bruker ca 1/4 av unge gutter bruker proteintilskudd , men skal vi opplyse spesielt denne gruppen mennesker, så gjøres ikke dette gjennom å komme med påstander som er egnet til å skremme eller bare være uriktige.
Min personlige mening er at det er merkelig at det er akkurat proteinpulver som av mange blir lagt for hat og nærmest demonisert når det finnes et HAV av andre kosttilskudd som hadde fortjent og vært langt mer aktuelle for det kritiske søkelys enn hva proteinpulver er. Virkelig, det er så mye som selges og som ikke er i nærheten av å dekke noen behov, men proteinpulver tilhører ikke denne kategorien.
Det er ingen nødvendighet for proteinpulver for noen, selv blant risikogruppene, men for disse kan det likevel være et godt alternativ av årsakene beskrevet i artikkelen. Jeg håper du etter å ha lest dette sitter igjen med et «større bilde» av diskusjonen for og imot tilskudd av protein, og at artikkelen har vært lærerik. Til slutt vil jeg også poengtere viktigheten å se kostholdet for mer enn protein. Tilstrekkelig inntak av fett og karbohydrater må ikke glemmes, og er av stor betydning for prestasjon, restitusjon og tilstrekkelig inntak av alle næringsstoffer.
Følg meg på min facebookside: Martin Norum – PT & Sports Nutritionist
Referanser
[1] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3447149/
[2] http://jn.nutrition.org/content/136/1/264S.abstract
[3] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25757896
[4] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19589961
[5] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8919674
[6] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11813092
[7] https://www.logicallyfallacious.com/tools/lp/Bo/LogicalFallacies/36/Appeal_to_Nature
[8] https://jissn.biomedcentral.com/articles/10.1186/1550-2783-11-19
[9] TwitPlus fra Stuart Phillips, en av verdens mest anerkjente proteinforskere om evidensen (eller mangel på sådan) for å si at protein fører til nyreskade https://twitpl.us/f8Jb
[10] https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
[11] http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/idrettsernaering/faktaark/proteinogidrett/media3917.media
[12] http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02640414.2011.619204?url_ver=Z39.88-2003&rfr_id=ori%3Arid%3Acrossref.org&rfr_dat=cr_pub%3Dpubmed&
[13] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18175749
[14] http://nutritionandmetabolism.biomedcentral.com/articles/10.1186/1743-7075-8-68
[15] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23558692
[16] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3151731/
[17] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2197163/
[18] http://ajcn.nutrition.org/content/early/2016/01/26/ajcn.115.119339
[19] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24092765
[20] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18831752
[21] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16679981
Veldig bra og opplysende
Tusen takk, Henrik! 🙂
Endelig noen fornuftige ord om dette tema. Bra skrevet Martin.
Veldig bra! Denne teksten var et nødvendig bidrag til en debatt som så alt for ofte blir polarisert!
Flott artikkel! Bra du tydeliggjør forskjellen mellom helsedirektoratets anbefalinger til den generelle befolkningen og anbefalinger til idrettsutøvere og folk som trener ofte. Mange trår ofte feil når det kommer til dette.