Jeg har gruet meg litt til denne saken og gårsdagens sekvens om slanking og det (i mine øyne) direkte kleine begrepet og fenomenet «sommerkroppen» (mer om dette begrepet lengre ned) på Helsekontrollen, til tross for at jeg er helt enig i hovedbudskapet vi som panel kom med både i artikkelen og på TV: normalvektige/folk med en kroppssammensetning innenfor anbefalte rammer burde fokusere på noe annet enn å slanke seg. Det lille jeg fikk med i saken er dette:
– Dette sommerkroppen-begrepet, det er jo et litt dårlig begrep. Hadde sommeren vart hele året, som den gjør enkelte steder, hadde det kanskje vært fint. Da hadde man trent hele året, sier Norum.
Jeg synes tittelen på saken slik den endte opp er overdrevent dramatisk og delvis misvisende. Og at det, som oftest, er unødvendig å spille på frykt når man skal opplyse om et tema, men her har desken hos TV2 fingre med i spillet (overskriften). Det er også et punkt jeg ikke er enig med Hjelmesæth i, til tross for at jeg har kjempestor respekt for han og den mildt sagt solide kunnskapen han besitter. Han er utvilsomt en av landets aller, aller fremste eksperter på overvekt/sykelig overvekt. Han er lege og professor, og med 147 publiserte forskningsartikler har han rimelig god oversikt innen fagfeltet sitt. Litt av utfordringen med slike opptak er at man skal si noe som er gode råd for folk flest (og bidrar til bedre folkehelse), og da er det rett og slett ikke tid til å gå inn i alle mulige spesielle kontekster. På opptak kom jeg imidlertid med noen poeng jeg mener er faglig korrekt og fornuftig informasjon som kanskje hadde nyansert hvert fall punktet jeg er uenig i (og skal komme til om ikke lenge). Dette har dessverre ikke endt med å bli inkludert. Derfor tenkte jeg å skrive litt om dette nå, og hva det er jeg ikke er enig i.
Les: Anbefalt artikkel fra Hjelmesæth om kaloribalansen og statiske regnestykker
For vanlige folk (ergo ikke toppidrettsutøvere) som er normalvektige er jeg som nevnt helt enig i at det er hensiktsmessig å oppfordre til og ikke sette i gang en prosess der man skal slanke seg. Hovedbakgrunnen for hvorfor dette er et godt råd er at suksessraten for slankere er lav på sikt. De fleste får helt fint til å gå ned i vekt, men veldig mange går opp igjen etter noe tid. Statistikken på dette er mer dyster enn jeg tror mange er klar over. Det finnes ulike tall på hvor mange som klarer å bevare sin nye vekt over lengre tid avhengig av hva slags populasjon som undersøkes og hva slags intervensjon de følger. Mitt inntrykk er at det man ofte finner er at mellom 5 og 15% som får til å holde den nye vekten sin etter for eksempel 5 år [1].
Det finnes imidlertid også data som finner bedre resultater, blant annet fra «Look ahead»-studien som fulgte over 5000 personer tett i fire år og så på hvilke forhold som var assosiert med langvarig effekt [2]. Deltakerne ble randomisert til to grupper der den ene gruppen ble med i gruppen som ble kalt «intensive livestyle intervention». Disse hadde ukentlige gruppemøter eller individuelle møter i et år, og deretter ble frekvensen redusert i år 2-4. Den andre gruppen fikk ikke samme sosiale støtte. I dette prosjektet fant man at faktorer som å få et mer bevisst forhold til matinntak, trene og motta «undervisning» fra forskningsgruppen hadde god effekt, blant de som mottok denne hjelpen. Etter fire år hadde 42 % av deltakerne i gruppen som hadde sosial support klart å holde vekte sin.
Dessverre har ikke alle tilgang på en slik sosiale støtte, frekvente avtaler med noen som følger opp og mer. Man har med andre ord oddsen mot seg. Derfor er det en dum idé om normalvektige med normalt god helse skal sette i gang en prosess som potensielt, men ikke nødvendigvis, medfører at de går ned, går opp, går ned, går opp uten noen systematisk plan. Altså «jo-jo-slankingen» som Hjelmesæth nevner. En nødvendig konsekvens av å gå ned i vekt, uansett om du mister kun fettmasse eller også noe muskelmasse, er at forbrenningen reduseres. Rett og slett fordi du nå veier mindre og trenger mindre energi. I tillegg går ofte NEAT/spontanaktiviteten ned, hvilket gjør at man både har litt lavere forbrenning og bruker mindre energi. Dersom man ikke er innstilt på å faktisk spise en del mindre enn man har gjort tidligere, basically gjennom hele livet, vil vekten typisk snike seg tilbake. Ekstra problematisk er dette for alle de (det store flertallet av befolkningen) som ikke trener regelmessig. De mister muskelmasse, og når de går opp igjen er det i hovedsak fett de legger på seg igjen. De returnerer altså ikke til utgangspunktet hva gjelder muskelmasse. Her er et sitat som viser dette fenomentet fra et ganske nytt studie som så på effekter av kalorirestriksjon for vektnedgang hos inaktive mennesker [3]:
«Therefore, our findings demonstrate once again that people who lose weight due to caloric restriction may also lose substantial muscle mass. When they regain the weight, they mostly regain fat and do not return to their basal muscle mass»
I et annet nytt prosjekt [4] demonstrerte man at tapt muskelmasse som følge av kalorirestriksjon fører til en fysiologisk «drive» etter å spise mer for å bygge opp muskelmassen som gikk tapt når man gikk ned i vekt. Men dette fører hos mange til «fat overshooting», altså at man ender med å ha enda mer fettmasse enn man hadde før man startet vektreduksjonen.
Bare for å komme med en viktig påminnelse igjen: De fleste trener (dessverre) ikke! Derfor er dette relevant kunnskap som også taler i mot vektnedgang hos den gjennomsnittlige normalvektige nordmann. Jo-jo-slaking kan absolutt bidra til redusert forbrenning over tid for de som ikke trener. Jeg mener imidlertid at situasjonen er en helt annen for de som trener regelmessig, og som inkluderer styrketrening inn i vektreduksjonsregimet. Selv i stort kaloriunderskudd er det nemlig mulig å bygge muskelmasse, spesielt hos de som ikke har trent så mye før [5]. Forbrenningen vil likevel gå ned hos styrketrente personer som går ned i vekt, men det vil potensielt ha langt mindre negative metabolske konsekvenser.
Uttalelsen jeg er uenig i
Det er uttalelsen om at «Sommerkroppen kan ødelegge forbrenningen din for resten av livet» og «Han forklarer at når man går ned i vekt, uansett utgangspunkt, vil kroppen sette seg på sparebluss, og den effekten kan vare i mange år.», jeg ikke er enig i, men jeg skal samtidig ta et forbehold om feilsitering/at TV2 har «dratt på litt». Det er også mulig Hjelmesæth har tilgang på datamateriale jeg aldri har lest som tegner et annet bilde enn hva min forståelse innen dette temaet er. Med det sagt: det er så utrolig viktig at vi tar med kontekst inn i debatter som dette. De som er ute etter «sommerkroppen» er ikke representative for Ola Nordmann. Først og fremst fordi de trener, og veldig mange av disse trener mye styrketrening, slik som de som ble intervjuet i parken i TV-innslaget. Jeg er ikke kjent med at det finnes forskning som tilsier at å ligge i kaloriunderskudd midlertid for å redusere fettprosenten (slik folk nå gjør før sommeren) har langvarige negative konsekvenser for «forbrenningen» (kaloriforbruket ditt enten i hvile eller samlet med aktivitet). Og jeg mener nøkkelordet også er «midlertidig». Styrketrenende personer som midlertidig slanker seg (og dermed midlertidig reduserer forbrenningen sin noe), normaliserer forbrenningen sin når de går litt opp igjen i vekt, det viser en ganske ny artikkel som har tatt utgangspunkt i «Minnesota Starvation Study» på anoreksiapasienter [6].
Forskjellen på «jo-jo-slankerne» og «sommerkroppen-slankerne» er at de sistnevnte typisk går mer systematisk til verks. De periodiserer kaloriunderskudd- og overskudd samtidig som de fleste trener hele tiden. For optimal styrkeutvikling eller økninger i muskelmasse kreves det nemlig et forsiktig kalorioverskudd, på samme måte som det kreves et underskudd for å redusere fettmassen. Slik praksis vises godt i en ny (og sjeldent) forskningsartikkel på 27 kvinnelige dopingfrie fitnessutøvere kalt «The Effects of Intensive Weight Reduction on Body Composition and Serum Hormones in Female Fitness Competitors» [7]. Her fant de blant annet at de fleste hormonelle endringer etter 35-50% reduksjon i fettmasse returnerte til normalen etter 3-4 måneder etter en konkurranse. Endringer i forbrenning skjer primært som følge av endring i kroppssammensetning (mengde fett og muskelvev). I tillegg er det små forskjeller i metabolismen mellom ulike personer [8], samt at hormonene ghrelin og leptin, hvilket er sentrale sulthormoner [9], kan bruke opptil noen år hos noen, men kort tid hos andre på å tilpasse seg.
Dermed vil jeg oppsummert si at budskapet og påstandene stemmer bra for den gjennomsnittlige Ola Nordmann som ikke trener, men at i en kontekst der temaet faktisk handler om de som trener og gjør endring i kostholdet før sommeren, er det feil å si at man for alltid ødelegger forbrenningen sin. Det er imidlertid viktig å ha en god plan (og kanskje også en gjennomtenkt grunn) til å gjøre endringer i fettmassen dersom du allerede er normalvektig. Og generelt sett er det holdepunkter for at tregere vekttap er mer hensiktsmessig enn raskt vekttap for å ha minst mulige negative effekter på humør, energinivåer, og risk for å miste muskelmasse. Spesielt på godt trente personer med en fettprosent som ikke er høy fra før [10].
PS: Det er skummelt hvordan ting på trykk kan presentere andre ting enn det du har sagt. Denne saken er faktisk et eksempel på det hva gjelder undertegnedes uttalelser. I denne saken tar Tv2 ord ut av munnen min som jeg ikke har sagt. De har forsåvidt ikke skrevet noe jeg ikke kan stå inne for, men ikke i èn sammenheng har jeg brukt begrepet «helårskroppen». Hvordan kommer de da frem til det følgende? «Han oppfordrer til å tenke mer på «helårs-kroppen», ikke «sommerkroppen». Det er ikke det verste jeg kunne vært sitert på, men likevel synes jeg ikke det er greit at de gjør sånn. Det at jeg sier at jeg synes begrepet sommerkroppen er dårlig, gjør ikke at de kan bruke fantasien fritt videre.
Referanser:
[1] http://www.nature.com/ijo/journal/v34/n11/full/ijo201094a.html
[2] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21779086?dopt=Abstract
[3] http://jap.physiology.org/content/early/2016/07/05/japplphysiol.00309.2016.full.pdf+html
[4] http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/oby.21734/abstract
[5] http://ajcn.nutrition.org/content/early/2016/01/26/ajcn.115.119339
[6] http://journals.ke-i.org/index.php/mra/article/view/908
[7] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5222856/
[8] https://examine.com/nutrition/does-metabolism-vary-between-two-people/
[9] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4284064/
[10] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21558571