For et par uker siden fikk jeg en mail fra en som har lest den nye boken jeg er medforfatter av, «Sterkere» (kan kjøpes her). Vedkommende lurte på hvorfor ikke vi hadde inkludert kostholdsplan/kostholdsplaner i boken. H*n skrev:
«Sykt bra treningsprogramforslag som ligger ute, men kunne også vært kjekt å se ett eksempel på hvordan kosten ila. en dag kan se ut. F.eks hvordan en trenings og hviledag for deg ser ut. Skjønner selvfølgelig at dette ikke kan direkte overføres til meg, men er ett greit utgangspunkt å justere etter. Til sist vil jeg nok en gang skryte av arbeidet dere legger ned for å gi korrekt informasjon med et tungt vitenskapelig fundament.
Dette er jeg sikker på vil bidra til bedre folkehelse både mtp. unødvendig matfrykt og info om feil/riktig trening.»
Her er svaret jeg skrev, og det mener jeg kommer med noen viktige budskap som flere bør få med seg!
Svaret:
Veldig bra spørsmål. Jeg håper alle retningslinjene og kunnskapen som er skrevet om i ernæringskapittelet, og kapittlet «kostholdsplanleggeren», har gitt bedre praktisk forståelse. Og tydeliggjort hvilke forhold som har størst betydning når kostholdet skal tilpasses til deg selv og dine mål med treningen. Jeg har tenkt mye frem og tilbake på om vi skulle komme med eksempelplaner eller ei. Det er ikke tilfeldig at jeg ikke har inkludert det etter å ha drøftet det, men det kan godt hende vi kunne funnet en bedre løsning enn slik det ble. Jeg skriver noen punkter for å forklare litt nærmere hvorfor jeg valgte som jeg gjorde:
— Først og fremst er det potensielle problemet, slik jeg ser det, at dersom vi lager en plan med faste matvarer/måltider, vil folk kopiere det og spise akkurat dét til tross for at vi kanskje fremhever at det bare er et eksempel. Dette har jeg erfart mange ganger. Det er flott du ser at et slikt eksempel ikke nødvendigvis kan direkte overføres til deg, men likevel er det som nevnt en utfordring at mange andre ikke tenker slik. Vi måtte jo også hatt en stor haug planer for å tilpasse til mange ulike energibehov og ikke minst hva slags mat folk liker.
Kurs i Oslo 11 mai kl 17-21.00: Kosthold og trening for fettforbrenning og muskelvekst
— Jeg mener det er viktig at folk skjønner at det ikke er noen spesiell matplan som er løsningen på å spise hverken sunnere eller mer «riktig» for å gjøre endringer i kroppssammensetningen eller passe overens med andre treningsmål. Det er de grunnleggende prinsippene (tilpasning i energimengde og en fornuftig fordeling av makro- og mikronæringsstoffer) som er viktig. Det er ikke særlig viktig om man spiser den eller den matvaren til et gitt tidspunkt. Dernest er det viktig at man kan spise matvarer man trives med selv (med store individuelle forskjeller), slik at det blir enklere med god etterlevelse i kostholdet. Hovedfokuset bør naturligvis være på næringsrike kvalitetsmatvarer, med base i helsedirektoratets kostholdsråd. I boka har vi lagt ved et bilde for å illustrere gode matvarer innen alle kategorier man kan rullere mellom og inkludere i det daglige kostholdet.
— Hva om en person trives med 3 måltider og en annen med 5? Ingen av delene er mer feil eller riktig, og om planen for eksempel består av 4 hovedmåltider, ville kanskje mange ikke følt at det passet deres preferanse like godt. Jeg mener fleksibilitet er veldig viktig.
— Hva gir én dagsplan egentlig, når du tenker mer etter? Selv med flere presenterte forslag, er det ikke hensiktsmessig å se på en plan som noen «fasit» (mener ikke du gjør det!), da man gjerne ikke klarer å spise kun matvarene som presenteres uansett, tenker jeg. Da er det lett å spørre videre om hva som da er poenget med en plan, om den ikke følges? Dessuten, OM man hadde fulgt den — er det hensiktsmessig å spise de samme matvarene hele tiden? Man kan for all del dekke alle makro og mikronæringsbehov om planen er god, variert og basert på sunne næringsrike matvarer innen alle matvaregrupper, men jeg tenker nok en gang at det viktige å forstå (og å følge) er de større, mer overordnede prinsippene og retningslinjene. Forstår man disse kan man ha variasjon i matvarer og tilpasse måltidene til et gitt kaloriinntak som man fordeler på det antallet måltider man trives med.
Det er ofte jeg i én til én-kostholdsoppfølging viser til et par eksempler på hvordan en dag kan se ut, men da legger jeg stor vekt på at det er et eksempel og at det ikke er meningen at kunden skal spise kun dette. Dessuten tilpasser jeg da planen til å inkludere mer av visse matvarer som jeg mener kunden bør spise mer av eller mindre av (for eksempel mer frukt, grønnsaker og fisk), basert på at jeg vet hvordan de spiser. Skulle jeg laget en plan som et eksempel i boka, ville jo ikke disse rådene nødvendigvis vært spot on for alle, da det er individuelt hva man bør forbedre i kostholdet sitt. Så det er altså med bakgrunn i dette at jeg ikke har valgt å legge ut en plan der måltider og matvarer er skissert opp.
Til sist ønsker jeg å tipse deg om at veldig godt blogginnlegg fra en flink klinisk ernæringsfysiolog, Eskerud Ernæring – Klinisk ernæringsfysiolog Mari Eskerud . Det innlegget forklarer hvorfor en enkel fastsatt mal sjelden er hensiktsmessig, og hun kommer med andre betraktninger utover det jeg har tatt opp her. Les innlegget her